Regjeringens blandede signaler
Laboratorier for offentlig innovasjon
Under Solberg-regjeringen dukket det opp flere laboratorier der gründere, akademikere og innbyggere skal være med å løse utfordringer i offentlig sektor. Nå er spørsmålet hvordan ordningene følges opp under nytt politisk regime.
Pandemi, eldrebølge, grønt skifte, klimaendringer: Nye utfordringer kan kreve økt samarbeid, nytenkning og banebrytende teknologi. Løsningene bør helst komme raskt. Før Solberg-regjeringen gikk av ble det startet flere laboratorier som skal bidra til eksperimentering og innovasjon i offentlig sektor.
Blant nyvinningene er StartOff som skal gjøre det lettere for oppstartsbedrifter å utvikle løsninger for offentlige kunder, gjennom konkurranser med lav terskel for deltakelse og veiledning i en avgrenset prosjektperiode. Ordningen, som ble startet opp i januar i år, har fått skryt fra f oppstartsbedrifter som ikke har hatt kapasitet til å delta i vanlige anbudsprosesser.
Programmet ble startet som en del av Solberg-regjeringens digitaliseringsstrategi. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) driver programmet sammen med Digitaliseringsdirektoratet og Leverandørutviklingsprogrammet.
Får ikke fem millioner
Før valget sa Erna Solberg at regjeringen ville femdoble StartOff-programmet i neste fireårsperiode, og i budsjettforslaget la Solberg-regjeringen inn en økning på fem millioner kroner til StartOff.
Budsjettøkningen ble fjernet av den nye regjeringen. Et signal om redusert satsing på offentlig innovasjon, eller et tilfeldig grep for å få budsjettet til å gå i hop? Det siste, håper og tror StartOffs fagleder Sissel Kristin Hoel i DFØ.
– Det har vært stor politisk interesse for StartOff, og Arbeiderpartiet har også sagt at de støtter det. Det er ingenting som tilsier at det er stor motstand mot programmet, sier hun.
Hoel mener StartOff fyller et udekket behov for spisskompetanse på de litt mindre utfordringene i offentlig sektor.
– Med støtte til innovasjon er det veldig store muligheter til å øke omstillingstakten. Den nye regjeringen har nok også de ambisjonene, sier hun.
Ønsker mer erfaring
Kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram (Sp) forklarer budsjettkuttet til StartOff i en e-post til Stat & Styring:
– Vi foreslår å videreføre den eksisterende finansieringen av StartOff på 7,9 millioner kroner. Vi mener det er riktig å avvente Solberg-regjeringens foreslåtte økning på fem millioner kroner. Ordningen har kun vært i drift et års tid. Vi mener derfor det er klokt at StartOff høster noe mer erfaring før ordningen styrkes finansielt.
Da Gram ble statsråd, la han i pressemeldingen vekt på at han vil satse på innovasjon for å sikre innbyggere i hele landet gode tjenester:
− Vi er nødt til å tenke nytt, og tørre å prøve ut nye løsninger både i staten og i kommunene. Det skal være lav terskel for å eksperimentere, og det skal være lov å gjøre feil. Bare slik kan vi kan finne nye måter å løse samfunnsflokene på, og sørge for at velferdssamfunnet utvikler seg videre, sa han.
Viktig for små kommuner
For Startoff-programmet betyr budsjettforslaget at de vil fortsette å jobbe som i dag. En budsjettøkning kunne betydd at de i tillegg til veiledning kunne gitt pengestøtte til deltakerne. Det kunne gjort programmet mer aktuelt for små kommuner.
– Den prosess-støtten StartOff tilbyr er viktig, og kanskje spesielt for små kommuner i distriktene. De små kommunene har også spennende utfordringer for leverandørene, og de kan bidra til å stimulere lokalt næringsliv gjennom StartOff-programmet, sier Hoel.
Hittil har terskelen for å delta på programmet vært høy for små kommuner, ettersom de må betale oppstartsselskapet for utviklingsprosessen. Kommuner med miljørelaterte utfordringer har likevel en mulighet til å få pengestøtte. Programmet har nemlig fått midler fra Klima- og miljødepartementet som de skal bruke til å støtte sirkulære prosjekter.
Flere laboratorier
Bjørn Arild Gram (Sp) var styreleder i KS da de tidligere i år lanserte et av de andre laboratoriene, ”Policy lab”, i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet. ”Policy lab” skal finne nye arbeidsformer i kommunene og utvikle politikk og regelverk som legger til rette for nye løsninger.
Av andre ferske laboratorier er DFØs Oppdragslaboratoriet, som skal teste ut hvordan eksperimenterende metoder fra designverdenen kan bidra til å løse tverrgående utfordringer, og D-box som skal koble offentlig sektor med akademia, praksisfeltet, private aktører og innbyggere. Bak D-box står Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), Handelshøyskolen BI og Design og arkitektur Norge (DOGA).
Både Oppdragslaboratoriet og D-box er opprettet av virksomhetene selv og finansiert av virksomhetenes rammebevilgninger. Gram uttaler at regjeringen er positiv til at det opprettes flere laboratorier i stat og kommune.
– Det viser at forvaltningen tar sine samfunnsoppdrag på alvor, og er villige til å prøve ut nye måter å løse oppgavene på. Innovasjon er i ferd med å bli en del av kulturen i forvaltningen, og den utviklingen ønsker jeg velkommen, skriver han i en e-post til Stat & Styring.