Relativt lettvint kontroll med statsråder

I Sverige gjør et privat firma undersøkelser og gjennomfører bakgrunnssamtaler. I Danmark gjør sikkerhetspolitiet også en registersjekk før nye statsråder utnevnes av statsministeren. Bare i Norge er kontrollen med kandidater til statsrådsposisjoner helt overlatt til en politiker ved statsministerens kontor.

Etter en strøm av skandaler og avganger blant statsråder i den nåværende regjeringen, har det vært rettet fokus på hvordan systemet for kontroll med bakgrunnen til statsrådene fungerer.

Statssekretær snakker med alle
Det norske systemet for kontroll (vetting) av bakgrunnen til de som er kandidater til statsrådsposter er helt overlatt til de politiske partiene. Dette understreker Kristine Kallset som er statssekretær for Arbeiderpartiet, og fungerer som stabssjef ved Statsministerens kontor:

-Det er viktig å skille mellom bakgrunnssamtalene, den såkalte vettingen, som partiene har med mulige nye regjeringspolitikere, og sikkerhetsklarering, som skjer etter sikkerhetsloven av en klareringsmyndighet. SMK har ikke noe med bakgrunnssamtalene/vettingen å gjøre.

Kallset har som medlem av politisk ledelse fra Arbeiderpartiet gjennomført vetting eller kontrollsamtalene med aktuelle kandidater fra begge regjeringspartiene til poster i den nåværende regjeringen. I tillegg gjennomfører Senterpartiet sine egne samtaler med sine kandidater.

I Solbergregjeringens tid var det statsministeren selv som utførte samtalene med statsrådene, blant annet på bakgrunn av et skjema som alle kandidater til statsrådsposter måtte fylle ut.

Politiets sikkerhetstjeneste er ikke involvert i noen bakgrunnssjekk av mulige statsrådskandidater, får Stat & Styring opplyst i kommunikasjonsavdelingen hos PST. Men det gjøres en trusselvurdering av alle nye statsråder, også når en helt ny regjering tiltrer.

-Vi lager en trusselvurdering for alle statsråder så fort som mulig etter at de er oppnevnt, sier seniorrådgiver Martin Bernsen i PSTs kommunikasjonsavdeling. – Alle får deretter en samtale om sin egen sikkerhet med PST. Der gir vi individuelle sikkerhetsråd til statsråden.

Samtaler med privat firma
I Sverige gjennomføres bakgrunnssamtaler av et privat firma som er spesialister i bakgrunnssjekk av lederkandidater i næringslivet og i politikken.

Look Closer som firmaet heter har avtaler direkte med flere av de politiske partiene, og ikke gjennom noen offentlig myndighet. I tillegg til at de gjør en omfattende sjekk av offentlig tilgjengelig informasjon, gjennomfører de også lange bakgrunnssamtaler med politiske kandidater.

I et intervju med Stat & Styring sier direktøren i firmaet Look Closer Björn Modée om disse bakgrunnssamtalene:

- Vårt uppdrag är inte bara att ”hitta rödflaggor”, utan också att hjälpa kandidaterna själva att förstå vad i deras bakgrund som kan komma fram och påverka deras förtroende. Sedan kan det hända att kandidaten själv gör bedömningen att ”det inte är värt det” när han/hon förstår hur de kommer dissekeras av t.ex. media.

Modée og hans firma har gjort slike bakgrunnssamtaler helt siden 2006, for ulike regjeringer. Han vil ikke si hvor mange kandidater som er blitt fjernet fra kandidatlisten på grunn av funn som firmaet har gjort.

- Generellt så flaggas ca 8% av dem vi granskar, men vi kommenterar inte hur många av dessa som är politiker.

Look Closer har mesteparten av sin virksomhet i utenlandsk næringsliv, deriblant i Norge. De beskriver sine metoder slik på sin hjemmeside:

”I granskningen ingår en omfattande djupintervju med den politiska kandidaten utifrån den struktur som vi utvecklat genom åren. Det innebär en grundlig genomgång av personens liv från uppväxt och skolgång till yrkesliv och politisk karriär. Även om kandidaten är i fokus lägger vi även stor vikt vid människor och relationer i kandidatens närhet som kan ha betydelse i sammanhanget. Som underlag inför intervjun har vi gjort en omfattande bakgrundskontroll baserad på öppna källor.”

Omfattende intervjuer
Vi refererte for Modée den situasjonen som har oppstått i Norge hvor har statsråder i de siste årene måttet gå av blant annet på grunn av forhold til veldig unge mennesker som ligger flere år tilbake i tid, utnevnelser av venner til verv, ektefellers aksjehandel, egen aksjehandel, plagiat i masteravhandlinger.

- Er dette ting som normalt ville bli avdekket av deres kontroller?

-Det är svårt att svara generellt på. Våra granskningar inkluderar närstående, men flera av de sakerna som kommit fram i Norge var inte offentliga och skulle krävt sanningsenliga svar från kandidat och eventuellt närstående, sier Modée.  - Våra intervjuer är mycket omfattande (tar ca fem timmar) och innehåller frågor om allt som nämns ovan, men vi går t.ex. inte igenom gamla universitetsuppsatser för att identifiera plagiat.

Dansk politi også involvert
På spørsmål om hvordan systemet for bakgrunnssjekk av statsråder er i Danmark, henviser det danske Justisdepartementet til en redegjørelse som tidligere statsminister Helle Torning Smith holdt i Folketinget i 2012, og som altså er det systemet som fremdeles gjelder.

Den aktuelle statsministerkandidaten vurderer på fritt og selvstendig grunnlag hvem som er aktuelle som kandidater i regjeringen. Statsministeriet (Statsministerens kontor) gjør deretter en henvendelse til Politiets etterretningstjeneste som gjør et søk i de registre som politiet har adgang til.

Eventuelle opplysninger fra dette søket om de aktuelle kandidater kan statsministeren selv bestemme om skal legges til grunn for vurderingen av de aktuelle kandidater. I 2012 trakk en statsrådskandidat seg fra stillingen etter at politiets søk hadde vist at vedkommende hadde hatt et møte med en leder for en kriminell gjeng.

Partiene bestemmer rutinene
I Norge har statsministeren og statsministerens kontor har flere ganger sagt at bakgrunnssamtalene eller vetting-samtalene med potensielle statsråder skal forbedres. Vi har spurt statsministerens kontor hva som konkret har vært gjort for å forbedre dette systemet:

-Bakgrunnssamtalene forutsetter at kandidatene går nøye gjennom fortiden sin og tar opp alle forhold som kan være problematiske i rollen som regjeringspolitiker, svarer statssekretær Kallset.

- Hvilke temaer som drøftes og hvilke spørsmål som stilles i slike bakgrunnssamtaler, utvikles løpende. Det er likevel viktig å understreke at det verken er kapasitet til eller ønske om å gjøre bakgrunnssjekken til en etterforskning. Den må i bunn og grunn baseres på tillit. Rutinene for bakgrunnssamtalene/vettingen utarbeides av partiene som er i regjering.

Avtale med klareringsmyndighet
Statsministerens kontor inngikk i 2022 en avtale med Sivil klareringsmyndighet om sikkerhetsklarering av statssekretærer, politiske rådgivere og ansatte ved Statsministerens kontor og i departementene, men denne kontrollen gjelder ikke statsråder.

Direktør i Sivil klaringsmyndighet Gudmund Gjølstad, sier i en epost til Stat & Styring at hans kontor ikke har vært involvert i noe arbeid om eventuelle forbedringer av bakgrunnskontroll med statsrådskandidater. Og han svarer slik på spørsmål om hva de ville ha foreslått hvis de var involvert:

- Sivil klareringsmyndighet kjenner ikke praksis for bakgrunnssjekk på Statsministerens kontor, og har derfor ikke forutsetninger for å foreslå noen endringer, sier Gjølstad. - Klassiske bakgrunnssjekker og forsåvidt også sikkerhetsklarering vil aldri kunne eliminere enhver risiko, så enkelte utfordringer kan oppstå eller aktualisere seg uavhengig av hvor gode eller nøye ulike mekanismer er.