Rydder i ryktene

NAV-EØS skandalen

En hemmelig rapport om trygdeskandalen i NAV har skapt grobunn for konspirasjonsteorier og rykter om både embetsverket og politikere. Nå er det noen som forsøker å rydde i ryktene.

Den beryktede 2014-rapporten fra en arbeidsgruppe nedsatt av regjeringen for å se på mulighetene for å redusere norsk trygdeeksport har skapt en strøm av spekulasjoner, konspirasjonsteorier og rykter. Da den endelig ble kjent for to uker siden gjennom en VG-reportasje ble det tatt hull på noen av de verste spekulasjonene.

Spekulasjoner om sladdene

En av disse spekulasjonene er følgende kraftsalver fra jussprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg, som skriver på sin Facebook-profil at arbeidsgruppen «... drøfter og vurderer arbeidsgruppen hvordan de likevel kan etablere et «handlingsrom», dvs. hvordan de kan tolke bort eller se bort fra deler av forordningen. Det er disse vurderingene som befinner seg bak de omfattende sladdingene.» (Sitert fra: - Vi ble alle lurt.)

Hun mener også at det er interessant at arbeidsgruppen i 2014 manglet representanter fra Justisdepartementet. Den besto av embetsfolk fra fem departementer, og to fra regjeringsadvokaten. Men altså ingen fra Justisdepartementet. For Moltumyr Høgberg er begrunnelsen for dette fraværet veldig enkelt:

— For oss som kjenner juristverdenen i 2014, så er svaret på hvorfor ikke så vanskelig å se. I Justisdepartementet satt det nemlig bare skikkelige folk i 2014 – de ville aldri forsøke å lure Stortinget, skriver hun.

Lite realistisk med handlingsrom

Professorene Ingunn Ikdahl og Christopher Eriksen på samme arbeidsplass som Høgberg, altså juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo har også lest 2014-rapporten grundig og skrevet en analyse av den. Deres konklusjon er at rapporten ikke åpnet for at Norge kunne utnytte et slags handlingsrom for å tolke EØS-regelverket mer restriktivt og altså drive med de ulovlighetene som det viste seg at NAV gjorde:

"Det arbeidsgruppen sier er altså at det er lite realistisk å nå frem med en argumentasjon om at man kan stille krav om at ytelser bare tildeles i de perioder der vedkommende faktisk oppholder seg i Norge, slik at perioder med opphold i et annet land ikke medfører rett til ytelser.»

Dette mener tydeligvis også VG journalistene som først avslørte rapportens innhold, for de skriver i  sin innledning på artikkelen hvor rapporten avdekkes at «Allerede fem år før Nav-skandalen sprakk slo en intern utredning i regjeringen fast at Norges praksis med å nekte folk å ta med seg trygd til utlandet var i strid med EØS-avtalen.» 1

Men alt i alt sier 2014-rapporten på fem steder at praksisen Norge utøver er forbudt, og en gang sier den at det er et handlingsrom.

Handlingsrom likevel

Men VG skriver også at: "Likevel kom arbeidsgruppen til at det ville være mulig å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen til å lage egne norske unntak fra EØS-avtalens rett til fri bevegelse."

Dette handlingsrommet ville imidlertid måtte praktiseres på en måte som ikke diskriminerte: «En spesiell side ved krav til faktisk opphold i Norge gjelder tilfeller med fravær fra landet som grunnlag for bortfall av en ytelse, i praksis fravær ved lengre ferieopphold eller annet utenlandsopphold. Arbeidsgruppen antar at EØS-retten gir statene relativt stor frihet til å fastsette slike begrensninger i retten til å motta en trygdeytelse ved fravær fra landet, forutsatt at reguleringen utformes på en ikke-diskriminerende måte», skriver arbeidsgruppen.» 2

Ikdahl og Eriksen skriver om dette punktet i rapporten at nøkkelbegrepet er ikke-diskriminerende: «På den ene side ser det ut som staten har «relativt stor frihet» til å fastsette oppholdskrav. På den andre siden er det forutsatt at regulering må være ikke-diskriminerende.»

Ikke-diskriminerende betyr at hvis man stiller like krav til alle, enten de er i Norge eller i andre land, kan man utnytte handlingsrommet. Slike krav kan være knyttet til aktivitet, eller forbud mot ferie.

Men alt i alt sier 2014-rapporten på fem steder at praksisen Norge utøver er forbudt, og en gang sier den at det er et handlingsrom.

Den offisielle granskingen

Blant de som har vært mest aktive i debatten omkring denne rapporten har det blitt påstått at den offisielle granskingen som ble gjort av det regjeringsutnevnte utvalget ledet av professor Finn Arnesen, tåkela innholdet i rapporten. Disse debattantene mener at 2014-rapporten viser at NAVs ulovligheter ikke var resultat av en blindsone som Arnesen-utvalget konkluderte, men en bevisst politikk.

I NOU-en som Arnesen ledet arbeidet med beskrives hovedtyngden i 2014-rapporten slik: «I beskrivelsen av gjeldende rett heter det både i punktet om sykepenger og punktet om arbeidsavklaringer at «EØS-avtalen gir adgang til å oppholde seg i andre EØS-land forutsatt at kravene til aktivitet og kontakt med etaten er oppfylt, se vedlegg 2. Det samme gjentas i kapitlene 9, 10 og 11, som behandler henholdsvis syke-, pleie- og arbeidsavklaringspenger."

Og videre sier NOU-en: «I samtlige kapitler understrekes det at krav om faktisk opphold i Norge ikke kan gjøres gjeldende i EØS, og at den eneste måten å begrense utbetalingene derfor er å skjerpe inn bruken av aktivitetskrav. I den sammenheng presiserer arbeidsgruppen at slike aktivitetskrav må være egnet og nødvendige for å oppnå formålet de forfølger.»

Uten menneskelige hensyn

Det er altså den samme gjengivelse av rapporten som både VGs journalister er kommet til og nå professorene Ikdahl og Eriksen.

Men Ikdahl og Eriksen mener at rapporten har et annet svakt punkt. De beskriver rapporten som et systematisk forsøk på å finne handlingsrom for staten, og ikke hva konsekvensene blir for enkeltpersoners rettigheter. Det er mye vurderinger av sjansene for å vinne en rettssak, men ingen vurderinger av rettighetene til borgerne.

«Rapporten er så opptatt av å utforske hvert hjørne av handlingsrommet at et ikke-juridisk blikk som leser enkeltsitater kan få inntrykk av rommet er større enn det er. Å skrive med handlingsrom som eneste innfallsvinkel, uten å ta opp konsekvensene for enkeltpersoners rettigheter, øker risikoen for feilaktig praksis. Når dette gjøres bak lukkede dører og forsegles som statshemmeligheter, er det ikke overraskende at feil skjer. Trygdeskandalen viser at slike feil kan bli svært alvorlige»

 

1 Rapporten har tittelen Eksport av velferdsytelser. En gjennomgang av problemstillinger knyttet til eksport av velferdsytelser. Den kan leses her: 1fc8ab.pdf (vgc.no)

2 Nav-skandalen: Hemmelig rapport om trygdeskandalen slår fast at eksportforbud var ulovlig – VG