Sarkastisk politidirektør om politikere

Slik illustrerte assisterende politidirektør Håkon Skulstad de politiske rammene for politiets arbeid med den såkalte nærpolitireformen, som nå er ferdig evaluert.

Skulstad var tydelig sarkastisk i tonen, da han fortalte om de politiske rammene for reformen på et seminar i regi av DFØ i forrige uke.

Han fortalte om hvordan en av reformens resultater var utviklingen av mobile enheter, hvor politifolk har alt utstyr de trenger i bilene. Disse bilene vil politidirektoratet gjerne utvikle videre, til store rullende politikontor.

Hus før langsiktighet

- Vi vil gjerne ha flere biler og større biler, men vi har en politisk ledelse nå som heller vil bygge hus. Det er den politiske virkeligheten vi må forholde oss til. Vi vil ha en bobil: som gjør at vi kan komme til dem som trenger det. Men den politiske ledelsen vil altså ha hus.

Han utdypet dette poenget senere, med enda mer retorisk snert:

- Langsiktighet er viktig: vi skal bygge ni nye politihus nå før valget, og så vi får tid til å tenke langsiktig!

Bakgrunnen for Skulstads kommentarer var den evalueringen av politireformen som DFØ nå har sluttført, og som er omtalt i siste nummer av S&S. Denne evalueringen var også utgangspunktet for seminaret som DFØ inviterte til, og hvor evaluator Vivi Lassen fra DFØ sa at det ikke var noe massivt krav fra kommunene eller politidistriktene om flere hus, eller tjenesteder.

- Men man vil ha et synlig politi, sa Lassen om de lokale forventningene, men ikke nødvendigvis et hus.

Høstjakta som symbol

Hun understreket at et av de viktigste resultatene av reformen har vært at det er blitt formalisert og systematisert et bedre samarbeid mellom politiet og kommunene. Et annet vellykket trekk ved reformen har vært den faglige styrkingen:

- Måloppnåelsen i reformen er sterkest når det gjelder å bygge fagmiljøer for å håndtere de mest alvorlige sakene.

Lassen pekte på flere problemer med å styre politiet langsiktig, og som illustrasjon på hvor stor mangelen på langsiktig tenkning kan være fortalte hun om et etatsstyringsmøter i regi av Justisdepartementet. Slike er sentrale i styringen som departementene driver av sine underliggende virksomheter.

- Når det viktigste i etatsstyringsmøtet blir om våpentillatelsene er på plass til høstjakta, da er det noe som mangler i styringen, sa Lassen.

Hun fikk svar fra Martin Hewitt, avdelingsdirektør i Justisdepartementet:

- Skal ikke undervurdere høstjakta, men jeg tar med meg den om styringsdialogen.

Nær døden-opplevelser

Politidirektør Skulstad var opptatt av å vise hvor risikabelt arbeidet med politireformen har vært, fordi den kontinuerlig har stått i fare for å bli reversert.

- Vi har hatt flere hundre spørsmål fra Stortinget og to kritiske Dokument 8 forslag som kunne snudd hele reformen, som kunne ha reversert reformen og gjenopprette tjenestesteder. Men det var en stemmes overvekt som gjorde at vi kunne gå videre.

Dokument 8 forslag kommer fra enkelte stortingsrepresentanter eller grupper av representanter, men som ikke er utredet av regjeringen på forhånd.

For å håndtere det politiske presset fortalte Skulstad at direktoratet hadde opprettet to organisasjonsstrukturer i reformarbeidet: en som tok seg av det politiske miljøet og en som tok seg av det egentlige reformarbeidet i politiorganisasjonen.

Betydningen av den todelte organisasjonen, var helt avgjørende for at reformen ble gjennomført, mente Skulstad:

- Dette eksterne arbeidet var så viktig for å hindre at reformen stoppet opp. Den tvilen som kom fra Stortinget og det ytre presset var det utrolig viktig å håndtere. Du må ha atskilte organisasjoner, og så må du slippe igjennom de innspillene og kritikken som er viktig. Her er samspillet med fagorganisasjonene helt avgjørende. Det har vært friske diskusjoner, men det har vært gode.