Menon Economics og Oslo Economics er de to av mange konsulentselskapene som leverer flest utredninger til politiske prosesser.
Skiftet oppdragsgiver og mening
De store konsulentselskapene leverer politiske utredninger som støtter oppdragsgivernes målsettinger, hvis oppdragsgiverne er private bedrifter eller interesseorganisasjoner. Dette viser en stor undersøkelse av to store konsulentselskaper. En historie om selskapenes støtte til sine oppdragsgivere er spesielt illustrerende.
Stat& Styring har fått støtte fra Fritt Ord til å undersøke de store konsulentselskapenes utredninger om politiske saker. Selskaper som Menon Economics og Oslo Economics er dominerende i dette markedet. Vår undersøkelse av disse selskapenes rapporter for 2023 viser at når de arbeider for interesseorganisasjoner eller private selskaper konkluderer det store flertallet av rapportene på måter som støtter oppdragsgivernes målsettinger i aktuelle politiske spørsmål.
Når konsulentene har offentlige virksomheter som oppdragsgivere er konklusjonene hovedsakelig mer nøytrale og nøkterne
Spørsmålet som ofte blir reist i debatter om konsulentselskapenes rolle i politiske prosesser, er om selskapene leverer bestillingsverk, altså om oppdragsgiverne kan bestille ønskede konklusjoner. Vår undersøkelse viser at det i stor grad stemmer, når oppdragsgiverne er private selskaper og interesseorganisasjoner.
En rapport som Oslo Economics skrev for en gruppe private meieriprodusenter er veldig illustrerende for denne tendensen:
Rapport for Tines konkurrenter
I juni i år sa Stortinget nei til å avskaffe en støtteordning for meieriprodusenter, etter at regjeringen hadde foreslått å kutte i denne ordningen. Støtteordningen gir økonomisk støtte til meieriprodusenter som Synnøve og Q-meieriene, som er konkurrenter til det dominerende Tine-konsernet, som er eid av norske bønder.
Da Landbruksdirektoratet sendte forslaget om å avvikle disse støtteordningene på høring i fjor, bestilte Tines konkurrenter en utredning fra konsulentselskapet Oslo Economics. Dette selskapet er et av de ledende konsulentselskapene i Norge, og som ofte leverer utredninger som skal inngå i politiske prosesser.
Utredningen fra Oslo Economics konkluderte med at støtteordningene til Tines konkurrenter burde videreføres.
Rapporten som selskapet skrev for Scandza AS (eier av blant annet meieriprodusenten Synnøve) og Q-meieriene. Denne rapporten handler om statlige tiltak som er etablert for å fremme konkurranse i meierimarkedet. Oslo Economics’ konklusjon er helt i tråd med oppdragsgivernes (og Tines konkurrenters’) uttalte målsetting:
«I denne rapporten viser vi at måten markedet er organisert på ikke legger til rette for velfungerende konkurranse. Grunnleggende er det to sentrale konkurranseproblemer, som begge springer ut fra at melkeprodusentene eier Tine. I tillegg har Tine en fordel innen distribusjon av flytende meieriprodukter. Gitt dagens øvrige reguleringer er det dermed behov for samtlige tre konkurransefremmende tiltak for å opprettholde konkurranse i markedet.» (Redaksjonens utheving)
Rapport for Tine
Denne konklusjonen er spesielt slående fordi Oslo Economics i 2019 gjorde en lignende rapport for nettopp Tine, hvor konklusjonen er helt annerledes:
«Markedet er nå blitt mer modent enn det var for 20 år siden. Tine møter nå konkurranse fra veletablerte norske aktører i ulike segmenter, i tillegg til importkonkurranse i flere segmenter. I en slik situasjon mener vi eventuelle konkurransefremmende tiltak kun bør gjelde så lenge det utligner eventuelle regulatoriske ulemper for Tines konkurrenter. Deler av tilskuddene synes å utligne en regulatorisk konkurransemessig ulempe for uavhengige meierier (kapitalgodtgjørelsen). Andre deler av tilskuddene synes imidlertid å bidra til kunstige skiller i aktørenes råvarekostnad (asymmetriske avgifter og tilskudd). Vi anbefaler en gradvis avvikling av disse delene av tilskuddsordningen.» (Redaksjonens utheving)
I rapporten fra 2019 anbefaler altså Oslo Economics å avvikle deler av tilskuddsordningene, mens rapporten i 2023 anbefaler å beholde alle ordningene. Den første rapporten er skrevet for Tine, som ville tjent på at ordningene som støttet konkurrentene ble avviklet, mens den andre
Stortinget hørte dem
Ikke bare hadde konsulentselskapet skrevet en utredning for de private meieriprodusentene, men selskapet hadde også deltatt aktivt i kampanjen som disse produsentene drev mot regjeringens forslag. 12 desember i fjor arrangerte de blant annet frokostmøte "om melkemakt". Tittelen var "Vil regjeringen avvikle konkurransen i meierimarkedet?"
Premisset for diskusjonen legger konsulentselskapet slik: "Landbruks- og matdepartementet har sendt forslag om endringer i de konkurransefremmende tiltakene på høring – med frist 10. oktober 2023. Endringene som foreslås er i strid med sentrale høringsinnspill, som peker på at endringene vil kunne true den skjøre konkurransen i markedet."
Oslo Economics kunne 28. juni i år proklamere suksess for sine synspunkter og sine oppdragsgiveres målsettinger på sine nettsider:
«Regjeringen ville svekke de konkurransefremmende tiltakene i meierisektoren fra 1. juli. Men flertallet på Stortinget ville det annerledes – og vedtok den 21. juni at tiltakene forlenges. Å opprettholde, og helst forsterke disse tiltakene er i tråd med de vurderinger Oslo Economics har foretatt.»
Faglig etterrettelig
Daglig leder i Oslo Economics Rolf Sverre Asp er blitt bedt om å kommentere på denne saken, men har valgt å bare sende en generell kommentar:
«Oppdragsgiverne velger oss fordi de kan være sikre på at våre analyser holder høy kvalitet. Det er naturlig at oppdragsgivere med særinteresser først og fremst kommer til oss når de forventer at en analyse kan støtte deres interesser. Dersom aktørene ser at en faglig diskusjon eller analyse ikke frembringer nye eller relevante momenter til samfunnsdebatten, står de også helt fritt til å avbryte prosessen, både før og etter at et arbeid er igangsatt. I alle tilfeller er våre rapporter og analyser med på å sikre at beslutningsrelevante fakta og argumenter blir belyst på en faglig etterrettelig måte.»