Små endringer med tillitsreform

Den pågående tillitsreformen vil føre til små endringer i måten det offentlige Norge arbeider på. Det er ikke nødvendigvis bra for reformarbeidet.

Staten og kommunene driver i stor grad med tillitsbasert styring og ledelse i dag. De gjør bare små endringer på dette i forbindelse med den store tillitsreformen som regjeringen har satt i gang. Dette var et av hovedinntrykkene fra et stort seminar som Kommunal- og distriktsdepartementet arrangerte i forrige uke.

Da han innledet på seminaret gjentok statsminister Jonas Gahr Støre at denne reformen er en av regjeringens viktigste satsinger, og den har som målsetting å gi "tilliten, tiden og makten tilbake til de som arbeider i førstelinjen." 

Ikke toppstyrt

Støre sa også at han hadde gitt beskjed til alle sine statsråder om at alle ideer som kommer fra førstelinja i forbindelse med denne reformen skulle gripes tak i. Dette skal nemlig ikke være en toppstyrt reform: det er ikke statsrådene som skal gi beskjed nedover om hvordan reformen skal se ut.

Denne arbeidsmåten har nok ført til et visst tomrom, hvor mangelen på styringssignaler i reformarbeidet, også har blitt et vakuum i informasjon og initiativ. En måling som arrangørene av seminaret hadde gjennomført blant de 1200 deltakere (fysisk og digitalt) viste at under halvparten av dem hadde fått informasjon om tillitsreformen. 

Inspirasjon fra toppen

Nå har departementet sendt ut et inspirasjonsnotat, skrevet av en statssekretær gruppe. De skriver både om hvordan sentrale myndigheter, dvs. departementene bør lempe på kravene til underordnede virksomheter og om fundamentale utfordringer.

Gruppen skriver om sentrale dilemmaer i reformen: "For eksempel må virksomheters behov for handlingsrom og faglig frihet balanseres mot viktige forvaltningsprinsipper som rettssikkerhet og likebehandling, og behov for etterprøvbarhet og kontroll." 

Passer allerede inn

Og siden faglig frihet og handlingsrom er målsettingen med reformen, har også selve arbeidet med å beskrive og gjennomføre reformen gitt store friheter og rom til frontlinjeansatte, etatene og kommunene. Men forstår underordnede virksomheter at de skal ta initiativet i reformarbeidet? Vil de forstå? Eller vil de bare holde på som før, og omdefinere det de holder på med slik at det heter tillitsbasert styring og ledelse?

Disse utfordringene ble godt demonstrert gjennom tre sentrale presentasjoner på seminaret; Forskeren som viste at kommunene ikke gjør store endringer, men bare justerer. Direktoratsdirektøren som mente at prosesser de hadde gjennomført viste at tillit drev de med allerede. Og kommunen som mente mye av det de drev med i kommunen falt inn under arbeidet med denne reformen.

Representantene for Ringerike kommune sa det slik:

- Vi har ikke jobbet med tillitsreform, men vi ser jo at mye av det vi har gjort passer inn i den pakka.

Direktøren i Bufdir Hege Nilssen var glad for at regjeringen gjennom tillitsreformen var opptatt av at forvaltningen skulle forandre seg, men at mye av grunnlaget allerede var lagt:

- Tillitsreformen som reform har et veldig godt utgangspunkt i forvaltningen der den befinner seg nå, sa Nilssen og beskrev en utvikling forvaltningen har vært igjennom de siste årene, fra toppstyrt og innadvendt, til samhandlende og utadvendt.

- Denne reformen handler om å forankre utviklingsprosesser i de normene forvaltningen allerede har. Stikkord for tillitsgrunnlaget er brukerfokus, samskaping, åpenhet og involvering. 

Justering ikke reform

Og forsker Marte Winswold ved Institutt for samfunnsforskning som har studert hvordan kommuner forholder seg til tillitsreformen mente det var mer snakk om en justering enn en reform:

- Norske kommuner jobber tillitsbasert, og de er begeistret for tillitsreformen, sa Winswold. - Men jeg er usikker på om det norske kommuner driver med er kan kalles reformvirksomhet. Man endrer ikke nødvendigvis praksis fundamentalt, men skyver vekten, knepper kanskje litt ned på kontrollen. Jeg tror at også i de kommuner som sier de driver med tillitsreform, bør dette heller kalles en tillitsjustering enn en reform.

Forskeren var også tydelige på at norske kommuner føler det vanskelig å vise sine ansatte mer tillit, når de som kommuner i neste omgang kan risikere å bli kontrollert og sanksjonert av statlige myndigheter som ikke viser den samme tilliten. Det må være tillit i hele kjeden, hvis tillitsreformen skal fungere, var meldingen forskeren hadde registrert fra kommunene.