Keep silent2

Smalt ytringsrom for offentlig ansatte

En rekke undersøkelser har vist at offentlig ansatte får ytringsfriheten begrenset i strid med Grunnloven. Lite tyder på at dette har endret seg i en positiv retning, sier Sissel C. Trygstad ved Fafo som jobber med en ny rapport om temaet.

Laila Borge – 21.10.2021

Forskningsstiftelsen Fafos brede undersøkelse om varsling og ytringsfrihet i arbeidslivet fra 2016 viste at en stor andel arbeidstakere opplevde at ytringsfriheten innskrenkes. Arbeidstakere i offentlig sektor vurderte sine ytringsmuligheter som dårligere enn hva arbeidstakere i privat sektor gjorde. Fire av ti svarte at toppledelsen satte grenser for hva de kunne uttale seg om. – Det er ingenting som tyder på at dette har blitt bedre de siste årene, sier forskningssjef Sissel C. Trygstad ved Fafo. Les også: Departementsråd mener at ytringsrommet kan brukes mer. Understreket ytringsfriheten Etter at Sivilombudsmannen slo fast at de etiske retningslinjene for ansatte i staten sto i «et anstrengt forhold til Grunnloven § 100», ble de etiske retningslinjene for statstjenesten endret i 2017 for å understreke ytringsfrihetens betydning. Flere undersøkelser viser likevel at ytringsrommet i praksis fortsatt er smalere enn det skal være. I 2018 spurte analysebyrået Opinion på oppdrag fra Fagbladet nesten 900 offentlig ansatte om temaet. Mange av de spurte hadde hatt dårlige erfaringer med bruk av ytringsfriheten. Over hver fjerde spurte, 28 prosent, hadde opplevd at ytringsfriheten hadde blitt begrenset, og 15 prosent svarte at de hadde opplevd reaksjoner etter å ha brukt ytringsfriheten de har som ansatt. Dessuten svarte over halvparten at de ikke visste om det var akseptabelt å delta i den offentlige debatten med fagkunnskap de har skaffet seg fra jobben.
Over hver fjerde spurte, 28 prosent, hadde opplevd at ytringsfriheten hadde blitt begrenset
Bedre i privat sektor Høsten 2018 stilte også Fafo en del av de samme spørsmålene i en ny spørreundersøkelse. Lite hadde forandret seg siden forrige Fafo-undersøkelse. 43 prosent av arbeidstakerne i offentlig sektor svarte at de var helt eller ganske enig i at toppledelsen begrenser mulighetene deres til å ytre seg eksternt, av hensyn til virksomhetens omdømme. Det var små forskjeller mellom ulike deler av offentlig sektor, men i privat sektor var det langt færre som opplevde å få ytringsrommet begrenset: 28 prosent. Resultatene ble publisert i en Fafo-rapport i april 2021. Rapporten viste også at ledere i offentlig sektor er noe mer tilbøyelige til å svare at spillerommet skal være smalt når det gjelder å ytre egne meninger om forhold på egen arbeidsplass. – Det er ingenting som tyder på at dette har blitt bedre de siste årene, sier forskningssjef Sissel C. Trygstad ved Fafo. – Det er tydelig at ansatte i offentlig sektor opplever dette som vanskeligere enn ansatte i privat sektor – også når vi kontrollerer for størrelse på arbeidsplassen. Vi kan spekulere i om offentlig sektor har blitt så opptatt av omdømme at de har blitt mer restriktive til hva folk kan ytre seg om eksternt, sier hun. Trygstad legger til at det også er forskjell på hvordan offentlig og privat sektor opplever interne ytringer. – I offentlig sektor blir interne ytringer i større grad tolket som støy fremfor konstruktive tilbakemeldinger. Vi vet at ledere i offentlig sektor har blitt stilt overfor tøffe budsjettkrav, kanskje kan det føre til at de blir mer restriktive, sier hun. Hun presiserer at dette bare er hypoteser. Kanskje kan hun snart underbygge hypotesene. Fafo jobber nå med et forskningsprosjekt for Fritt Ord om ytringsfrihet og varsling i arbeidslivet sett fra arbeidsgivers ståsted. Også akademikere begrenser seg Vitenskapelig ansatte har et spesielt stort ytringsrom, men også de legger av ulike årsaker bånd på seg. Det viste Institutt for samfunnsforsknings undersøkelse som ble publisert i september i år. Nesten halvparten av forskerne som svarte på undersøkelsen hadde latt seg begrense. Flest hadde unngått å formidle aktuelle funn fordi de mente resultatene var for komplekse eller fordi de fryktet at journalister skulle vri og vrenge på meningsinnholdet. Andre vanlige årsaker var at de ikke ville framstille oppdrags- eller arbeidsgivere i et dårlig lys eller skape konflikt med kolleger, hensyn til status og karrieremuligheter og fare for hets og kritikk.