Sparer stort på å ansette

Regjeringens konsulent-kutt

NAVs IT-avdeling regner bortimot en million kroner i besparelser per person de ansetter. Likevel vil de aldri kutte konsulentbruken helt.

– Tidligere var mange IT-konsulenter her på fulltid i over ti år, det er ikke ideelt, sier IT-direktør Jonas Slørdahl Skjærpe i NAV.

I en periode var det flere store medieoppslag om etatens bruk av IT-konsulenter, som kunne koste en milliard i året – enkelte år enda mer. Siden 2017 har etaten hatt en bevisst strategi på å erstatte IT-konsulenter med fast ansatte. Milliarden har blitt redusert til 688 millioner kroner i året. Samtidig har IT-avdelingen økt fra 550 til 800 ansatte.

Påvirker kulturen

Endringen handler ikke bare om sparte millioner. Skjærpe har vært opptatt av å bygge opp et internt kompetansemiljø.

– Vi var så konsulentavhengige at vi hadde lite intern kompetanse på flere områder. På fagområder som utvikling og design hadde vi nesten ingen interne. Dermed kunne vi bli ganske drevet av konsulentselskapenes synspunkter. Nå gjøres 2/3 av utviklingsarbeidet av interne folk, før lå dette på under femti prosent. Vi har fått et mye større internt eierskap til systemene. Gode interne fagmiljøer har også påvirket kulturen vår og måten organisasjonen utvikler seg. Det har vært en katalysator for andre endringsprosesser, sier IT-direktøren.

Lytter til fagfolkene

NAV regner 850.000 – 1.000.000 kroner i besparelse per person de ansetter i IT-avdelingen. I en fase var det likevel økte kostnader med utskiftningen fra konsulenter til fast ansatte.

– Da vi gjorde den største endringen måtte vi i perioder ha dobbelt opp. Det håndterte vi med å trekke overgangen utover i tid, sier Skjærpe.

Han anbefaler andre som vil redusere konsulentbruken å ha en god plan og tenke langsiktig og helhetlig.

– Det handler ikke bare om å ansette folk, men om å bygge en organisasjon som er en god arbeidsplass for de som kommer inn. Da må man jobbe med ganske mange tema. Man må være villig til å forandre seg som organisasjon, lytte til de fagfolkene som man ønsker å tiltrekke seg, og legge forholdene til rette for å kunne skape verdi.

Møter studenter

I en tid med økende mangel på IT-folk er det ikke gjort i en håndvending å rekruttere flere hundre. Skjærpe omtaler det likevel som en utrolig gøy oppgave å bygge opp et fagmiljø.

– Vi har vært privilegerte fordi vi har lykkes med å ansette flinke folk som har tiltrukket seg flere flinke folk. Men det er et vanskelig marked å rekruttere i. Vi opplever at flere offentlige virksomheter har samme strategi som oss, så det er en kamp om talentene, sier han.

Selv har han vært opptatt av å prøve å bidra til å utvikle markedet, blant annet gjennom systematisk kontakt med universiteter og høgskoler.

– Vi drar ofte ut til universitetene og høgskolene, og har sett veldig få andre offentlige virksomheter som gjør det. Jeg tror flere kunne hatt nytte av å markedsføre seg selv blant studenter. Vi prøver å bidra til økt interesse for teknologifaget og for offentlig sektor, og vise frem NAV som et alternativ når de skal ut i arbeidslivet. Vi kan bidra til kompetanseutvikling. Det ansvaret har vi i fellesskap med konsulentbransjen, mener han.

Vil alltid trenge konsulenter

Skjærpe tror det vil bli stadig vanskeligere å finne de rette folkene, men deler ikke IKT Norges frykt for at det offentlige kan støvsuge markedet.

– De digitale tjenestene vi utvikler er ikke noe vi lager og bli ferdige med. Vi videreutvikler hele tiden, og trenger kontinuitet over tid. Vi må ha folk som kjenner tjenestene våre samtidig som de er gode utviklere. Om vi ansetter utviklere direkte eller via selskaper så er de uansett ikke tilgjengelige for andre, sier han.

IT-avdelingen er ikke ferdig med rekrutteringsperioden, men vil også fortsette å bruke mye konsulenter.

– Det vil alltid være behov for å skalere opp eller ned aktiviteten med jevne mellomrom, og det vil dukke opp behov for ekspertkompetanse som vi ikke har selv, konkluderer IT-direktøren.