Karianne Tung Foto Trond A Isaksen

Teknologien i førersetet

Kunstig intelligens skal bygge landet på nytt, mener digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung. Hun svarer også med tekniske løsninger på spørsmålet om hun har fått nok autoritet av statsministeren til å drive med samordning.

Arild Aspøy – 24.01.2024 – sist oppdatert 27.01.2024

Statsråd Karianne Tung har vært i jobben i noen måneder, mens departementet hun leder er drøyt tre uker gammelt. De luftige ambisjonene som hun proklamerte da departementet startet opp ved nyttår, begynner å bli mer konkrete. I forrige uke la hun fram planer for et Veikart for teknologinæringen sammen med statsrådkollega Jan Christian Vestre. Veikartet skal fokusere på de dype teknologiene som autonome systemer, roboter, kvantesystemer, og selvfølgelig kunstig intelligens.

Og akkurat kunstig intelligens er kanskje litt mer sentralt for statsråd Tung enn den er for nesten alle andre nå for tiden. I et skriftlig intervju vi har gjort med henne, kommer det fram at Tung mener at denne intelligensen kan bidra til å oppnå en av hennes største ambisjoner.

Bygge landet med KI

Da det nye departementet ble operativt ved nyttår sa du at dere vil «bygge landet på nytt med digitalisering som verktøy». Dette høres fundamentalt og gigantisk ut. Kan du nevne ett verktøy som du mener vil ha en slik fundamental betydning at det kan bidra til å bygge landet på nytt?

- Jeg har tror på at digitalisering kan bidra til å løse mange utfordringer i samfunnet, skriver Tung. - Vi må ha folk og ressurser der det trengs mest, og vi må bruke teknologi der det er fornuftig. Jeg tror særlig bruk av kunstig intelligens vil gi oss store muligheter fremover, samtidig som vi skal være oppmerksomme på utfordringene. Vi må få fart på bruken av kunstig intelligens og digitaliseringen av Norge. Det vil både frigjøre arbeidskraft, skape nye jobber og bidra til å løse store samfunnsutfordringer.

Det nye departementet Tung leder var tidlig ute etter oppstarten med å fokusere på arbeidet med en ny digitaliseringsstrategi, som er ett av de konkrete prosjektene som det nye departementet skal arbeide mye med. Dette var riktignok et arbeid som startet i mai i fjor, men som det nye departementet vil ta videre og eventuelt realisere. Det er kommet inn 170 innspill til denne strategien, så interessen er stor. Men noen stiller også spørsmål ved selve strategiarbeidet.

Hvorfor strategi?

Digitaliseringsrådet har flere poeng i sitt innspill til strategien som handler om at det viktigste med strategien er at den fokuserer på gjennomføring og på hvorfor en strategi trengs. Det har jo vært en del digitaliseringsstrategier opp igjennom årene. Kan ikke en strategi stjele energi fra det arbeidet som virkelig trengs?

- Jeg er helt enig med Digitaliseringsrådet. Vi skal ikke lage en strategi for skrivebordsskuffen. Og det er ikke slik at vi jobber med denne alene, men vi lytter til innspill fra svært mange aktører. Hvis vi skal realisere verdiene som ligger i å ta i bruk digitalisering og kunstig intelligens, må vi sammen ta et skikkelig krafttak. Denne strategien skal favne både offentlig sektor og næringslivet og skal vise helheten i vår digitaliseringspolitikk, 

NHO-organisasjonen Abelia som organiserer teknologibedrifter og forskningsmiljøer mener i sitt innspill at det står ganske dårlig til med digitalisering i Norge. De skriver at «Norge faller på flere internasjonale rankinger angående omstilling og digitalisering, og at norsk næringsliv ikke ligger i teknologifronten»

Dette er Tung ganske enig i: - Vi får til mye, men jeg er i likhet med Abelia opptatt av at vi ikke alltid klarer å utnytte potensialet i teknologien. Vi må bygge ned barrierer mellom sektorene og sørge for at regelverket ikke stopper utviklingen. Vi må også passe på at tilliten til offentlig sektor ikke svekkes. Tillitsnivået i Norge har lenge vært blant det høyeste i verden, og er et av våre viktigste fortrinn. Det kan virke som dette er under press.

Digitaliseringsskepsis og -entusiasme

En statsrådkollega som gikk inn i regjeringen samtidig med henne, kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun, har frontet en kraftig opprydding av bruken av digitale løsninger i skoleverket. Og det finnes mange andre initiativ som drar i samme retning. Til denne trenden mot overdreven digitalisering, sier digitaliseringsministeren:

- Digitalisering er først og fremst en mulighet til å gjøre livene våre enklere og bedre, skape nye jobber og løse store utfordringer. Men vi skal ikke ha digitalisering for enhver pris. Vi må ta kontroll på utviklingen, nettopp for å sørge for at den skjer på våre premisser og til samfunnets beste. Det gjelder også i skolen. Digitalt utenforskap tar vi på stort alvor. Det er ingen tvil om at det er krevende for mange å bruke digitale verktøy.

Statsministeren pekte på at staten måtte bli mer effektiv da han utpekte deg til statsråd. Hvordan skal staten bli mer effektiv? Nevn to konkrete tiltak som du mener kan ha stor betydning for å øke effektiviteten?

- Bruk av kunstig intelligens, særlig i helse- og omsorgssektoren kan gi store gevinster. Dette er en viktig del av samfunnet som skriker etter arbeidskraft og der demografien jobber mot oss. Sterkere satsing på fellesløsninger, som f.eks. Altinn og ID-porten vil gi en mye mer effektiv ressursbruk, enn at hver sektor utvikler sine egne IT-løsninger for like behov.

Milliardgevinster tetter budsjetthull?

Og kanskje hun har rett. Det er ikke mangel på rapporter som beskriver helt enorme gevinster ved å innføre KI i stor skala.  En rapport fra NHO snakker om over 5600 milliarder i ekstra verdiskaping fram mot 2040 med omfattende bruk av kunstig intelligens. Konsulentselskapet Menon Economics har beregnet at Norge kan få en effektiviseringsgevinst tilsvarende 155 000 årsverk innen helse, undervisning og offentlig administrasjon, og at i kroner kunne gevinstene bli 500 milliarder i året. 

Nå er det ikke alltid at svært optimistiske beregninger om IT-systemers fantastiske muligheter viser seg å slå til. Tvert imot hører vi ofte om det motsatte. Men hvis bare en liten del av disse gevinstene blir realisert så er det mer enn nok til å unngå de katastrofescenariene for offentlige budsjetter som Finansdepartementet og Riksrevisjonen ofte skremmer oss med. Som da riksrevisor Karl-Eirik Schjøtt Pedersen i sin tale til Forbedringskonferansen i fjor henviste til dette departementets anslag om at vi mangler 5 milliarder hvert år i budsjettene framover som følge av lavere inntekter fra petroleumsvirksomheten. For riksrevisoren var konklusjonen:

- Vi kan ikke klare framtidens utfordringer uten en betydelig økning i produktiviteten i offentlig sektor. Men nesten ingen snakker om det. Når vi snakker om forbedring av offentlig sektor tenker alle på bedre kvalitet. Det er selvsagt viktig. Men det er ikke der den store utfordringen ligger. Fokus må settes på hvordan vi kan løse oppgavene innenfor de økonomiske rammene som vil være tilgjengelig. Det krever blant annet at vi til fulle utnytter de mulighetene som ligger i digitalisering.

Mer autoritet?

Og i forbindelse med denne digitaliseringen mente riksrevisoren at det var en stor utfordring at digitaliseringsministeren hadde et så lite og nytt departement:

- Digitaliseringsministeren er derfor helt avhengig av at hun får statsministerens og hele regjeringens tilslutning til at hun har autoritet til å samordne på tvers av departementer, over flere budsjettår, sa riksrevisoren. - Og at hun får prioritet i kampen om pengene til det som er nødvendig for felles løft, selv om det ikke gir gevinst første år, hverken økonomisk eller politisk.

Så vårt spørsmål til Tung var naturligvis: Har hun fått denne autoriteten til å gjennomføre koordinerende politikk på tvers av sektorer av statsministeren?

- Det handler mye om å finne fellesnevnere, som bruk av digital infrastruktur, bredbånd og de digitale fellesløsningene som ID Porten og Altinn. Jeg tror også jeg kan spille en rolle med å se ting i sammenheng slik at når for eksempel NAV eller politiet kommer med et nytt digitaliseringsprosjekt, kan jeg ha et overordnet blikk. Vi må passe på at vi ikke bygger opp samme løsning flere ganger, men at vi i fellesskap får nytte av hverandres prosjekter.

Ser du problemet som riksrevisoren peker på med hensyn til ditt departements minimale muligheter til virkelig å ha innflytelse over de store sektordepartementene?

- Et av hovedformålene med å opprette Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet er å se både digitalisering, forvaltningsutvikling og arbeidsgiverpolitikk mer i sammenheng. Her mener jeg det er mange åpenbare fordeler. Jeg tror det er riktig tidspunkt å gjøre det på, når vi nå skal sikre mer samordning og ser at med digitalisering trenger vi å tenke på en annen måte. Det ligger noen barrierer der og det har jeg fått et spesielt ansvar for å løse.

For ordens skyld: Stat & Styring mottar økonomisk støtte fra dette departementet.