Tillitsreform uten markeds-mekanismer

Alle departementer arbeider nå med en plan for hvordan de vil gjennomføre tillitsreformen på sine områder. Regjeringen skal behandle planene denne uken.

Dette kommer fram i et brev fra Kommunal- og distriktsdepartementet til alle de andre departementene. KDD er ansvarlig for koordinering av regjeringens arbeid med tillitsreformen

Arbeidsliste til departementene

Planene som departementene nå arbeider med skal inneholde en beskrivelse av hvordan departementene vil løse spørsmål som:

• mer faglig frihet for førstelinjen,
• reduserte rapporterings- og dokumentasjonskrav,
• større handlingsrom for kommunale og fylkeskommunale myndigheter,
• styrket medbestemmelse og mulighet for involvering for ansattes organisasjoner,
• forbedret styring, organisering og samordning,
• økt bruk av tillitsbasert ledelse,
• tilsyns- og kontrollmyndighetenes rapporterings- og dokumentasjonskrav, og
• forslag til konkrete forsøk

Et område som glimrer med sitt fravær på denne listen er arbeidet med å fjerne markedsmekanismer fra alle deler av offentlig sektor. Dette er nemlig en sentral målsetting med tillitsreformen slik den beskrives i Hurdalserklæringen. Under kapittelet Tillitsreform heter det i denne erklæringen: "Regjeringen vil redusere bruken av markedsmekanismer i alle deler av velferdsstaten."

Markedsmekanismer betyr i hovedsak bruk av slike metoder som konkurranse, private leverandører, bestille-utfører modeller og prestasjonsmålinger i offentlige virksomheter. 

Kommersielle skal utfases

At regjeringen nå ikke inkluderer dette sentrale temaet i departementenes arbeidsoppgaver under tillitsreformen, betyr neppe at arbeidet med å fjerne markedsmekanismer fra velferdsstaten er nedprioritert. Sannsynligvis betyr det at det er overlatt til andre prosesser. Det er f.eks allerede en sentral del av regjeringens praksis at bruken av konsulenter skal reduseres, spesielt bruken av kommunikasjonsbyråer.

Det vil også bli satt ned et utvalg som skal utrede "hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester …». Dette utvalget er fremdeles ikke satt ned, på tross av at det var en sentral del av budsjettforliket med SV fra i fjor høst.

Men det kan bli vanskelig å holde kampen mot markedsmekanismer utenfor arbeidet med tillitsreformen. I fagbevegelsen er dette et hovedkrav.  Nesten samtidig med at regjeringen ga departementene beskjed om å beskrive tillitsreformen i sine sektorer, kom en av de største fagorganisasjonene for offentlig ansatte med sitt innspill.

NTL og dets leder Kjersti Barsok vil ha vekk markedsmekanismer i offentlige tjenester.

Sentralstyrt eller ikke?

Norsk tjenestemannslag skriver helt øverst i sin kravliste til tillitsreformen:

"Reformen må medføre et brudd med markedsstyringen da denne står i veien for en ledelse og styring basert på faglighet og medbestemmelse.»

NTL mener også at det bør nedsettes et partssammensatt utvalg for å håndtere tillitsreformen. Også her har regjeringen andre tanker. Tidligere kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram avviste i et intervju med Stat & Styring tidligere i vår at det skulle være noe sentralt utvalg som styrte reformen.

-Reformen skal skje nedenfra og opp, så noen tung sentral styring blir det ikke, sa Gram i en epost 21 januar. -  Tillitsreformen skal være en praktisk og handlingsorientert reform med fokus på medvirkning og dialog. Det vil verken bli et eget utvalg i tradisjonell forstand eller store utredninger som for eksempel et NOU-utvalg.

Likevel har regjeringen etablert to interne utvalg: et koordineringsutvalg bestående av fagpersoner i enkelte departementer, og et statssekretærutvalg. Disse utvalgene har så vidt kommet i gang med arbeidet, og med kravet fra NTL kan det være at det må tenkes annerledes om hvordan reformen skal styres. 

Vekk med mål- og resultatstyring

De punktene som departementene nå skal levere forslag til løsninger av, er velkjente elementer i tillitsformer slik de har vært praktisert andre steder i Skandinavia. Mer faglig frihet i førstelinjen, betyr at fagfolk som hjelpepleiere, lærere, NAV-veiledere og andre som arbeider tett på brukerne av velferdstjenester, skal få større ansvar og myndighet.

Også reduserte rapporterings- og dokumentasjonsplikter er tradisjonelt viktige premisser for  tillitsreformer. Denne ambisjonen har NTL formulert som et krav om at hele mål- og resultatstyringsregimet i staten må avvikles:

"Måten staten i dag er styrt og organisert på står i veien for medbestemmelse og faglighet. Mål- og resultatstyringen må avvikles og erstattes med styring basert på faglighet og medbestemmelse. I mange etater har innrettingen av målstyringen ført til en økonomisering av de ansattes arbeidsoppgaver gjennom individuelle produksjonsmål."

Ingen av de andre fagforeningene eller interesseorganisasjonene har gått inn for å fjerne hele systemet, men de aller fleste vil at det skal justeres.