To møter styrer hele året

Henrik Hallgrim Eriksen bruker all arbeidstiden sin på å jobbe mot ett eneste mål, som de færreste eksperter tror er mulig å nå.

– Jeg må finne de mindre oppgaver som man kan komme i mål med sammen med andre, sier Henrik Hallgrim Eriksen (61).

Som Norges forhandlingsleder for internasjonale klimaforhandlinger har han ingen planer om å oppgi målet om maks 1,5 grader global oppvarming.

– Så lenge vitenskapen sier at det er mulig, er det vanskelig og veldig uheldig å oppgi det målet i det internasjonale samarbeidet. Sårbare land er svært utsatt for klimaendringene, og det ville være ødeleggende for samarbeidet om 1,5-gradersmålet oppgis, sier han.

Travelt fra februar

Henrik Hallgrim Eriksen er inne i årets roligste periode. Som mange byråkrater er også hans hverdag preget av mye møteaktivitet, men for ham er det to store møter som styrer alt som skjer resten av året: Klimatoppmøtet i november, og mellommøtet i juni. I februar begynner det å bygge seg opp med forberedelser til mellommøtet, og så snart mellommøtet er ferdig starter oppkjøringen til selve partsmøtet i november.

– Juli og august er overraskende travle. Jeg kan sjelden ha en lang sommerferie uten at det må kombineres med noen møter, sier han.

Det å komme til enighet om norske innspill og posisjoner på tvers av departementene er en øvelse som kan by på utfordringer

Bred kontakt med andre

Eriksen leder en forhandlingsdelegasjon på ca. 25 personer fra flere departementer og direktorater. I tillegg kommer politisk ledelse inn siste uken i alle hovedmøtene, da leder klima- og miljøministeren delegasjonen.

Det å komme til enighet om norske innspill og posisjoner på tvers av departementene er en øvelse som kan by på utfordringer, men Eriksen mener de stort sett samarbeider godt.

– Det er nok mindre spenninger og uenighet i utformingen av internasjonal enn nasjonal politikk, sier han.

I tillegg til regjeringssamarbeidet og kontakt med politisk ledelse, har han også kontakt med frivillige organisasjoner og ungdommer.

– Det er viktig å ha bred kontakt med andre, både nasjonalt og internasjonalt, sier han. 

Optimistisk

– Hvordan reagerer folk når du sier at du er forhandlingsleder for de internasjonale klimaforhandlingene?

– Folk reagerer positivt, og er gjerne litt nysgjerrige på hva som skjer på de store møtene. Folk er ofte opptatt av klimaspørsmålet og ønsker vurderinger av hvordan det går, om det er mulig å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader.

– Klarer du å holde motet oppe i jobben?

– Det går for sakte fremover, men det går fremover, og det er fortsatt mulig å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Jeg er optimistisk til at samarbeid nytter og at land vil gjøre mer. Om det tar oss til 1,5-gradersmålet eller ikke, gjenstår å se. Men, hver desimal teller, så det gir god mening å arbeide for størst mulig innsats, sier han, og legger til at 1,5-gradersmålet også vil gi en verden med store og dramatiske klimaendringer.

Jeg har muligheter for påvirkning innenfor ganske klare rammer

Flere måter å påvirke på

– Har du påvirkningskraft i forhandlingene?

– Både ja og nei. Jeg har påvirkning på forslag til norske posisjoner – og på ferdigstillelsen av norske posisjoner i en del detaljerte områder. Det er ikke alt som trenger politisk avklaring. Posisjonene bør være konsistente med lange, norske hovedlinjer, så jeg har muligheter for påvirkning innenfor ganske klare rammer, sier Eriksen.

– Politisk ledelse har en viktig rolle. Det er en del som skjer på teknisk nivå uten politisk ledelse til stede, men den siste uka hvert år er politisk ledelse med og engasjerer seg i forhandlingene. Det gir en egen dynamikk i forhandlingene, og er gjerne det som utløser de politiske budskapene fra klimatoppmøtene.

– Merker du endringer i prioriteringene etter regjeringsskiftet?

– Det vil alltid være forskjeller i prioriteringene, men ofte er det større endringer i det nasjonale enn det internasjonale arbeidet. Det internasjonale arbeidet har vært ganske stabilt. Vi har en del lange linjer som det er naturlig for embetsverket å ivareta, som å støtte opp om Parisavtalen og forpliktende internasjonalt samarbeid, at vi baserer oss på vitenskap og at vi fremmer ambisiøse bidrag og tiltak. 

Bokser, lister og påminnelser

For å holde oversikten over en stor jobb med mange ulike spor, prosesser og involverte parter, har Eriksen erfart at han trenger å systematisere i bokser.

– Det kan være mentale bokser, men det å gruppere temaer og prosesser innunder ulike merkelapper, er viktig, sier han.

Han trenger også å ha lister og påminnelser for å huske alle prosessene.

– Jeg tror man må være god på multitasking i denne jobben, men også klare å gjøre én ting om gangen. Det er en sjelden luksus å få gjøre seg ferdig med én ting før man kaster seg over neste, men man må konsentrere seg om det man gjør der og da. I møter må man for eksempel være til stede og maksimere utbyttet av møtet, fremfor å sitte på telefonen, sier han.

Etter store møter hoper det seg opp med arbeidsoppgaver – men mindre enn før, forteller han.

– Før var det større aksept for at man lot en del ting ligge til man var tilbake fra reise. Nå er det forventet at man er til stede elektronisk og fanger opp oppgavene også når man er på reise og i forhandlingsmøter. Det legger et større press på hverdagen når man er ute, men det blir mindre som hoper seg opp til man er hjemme, sier han.