Utredningsinstruksen – et rammeverk tilpasset virkeligheten?

Det er positivt og ikke minst nyttig at vi har en engasjert og åpen debatt om kunnskapsbaserte beslutningsgrunnlag. Det er gjennom god dialog og kunnskapsutveksling at vi stadig kan videreutvikle regelverket og metoder for hvordan utredninger bør gjennomføres.

I nevnte artikkel, skrevet av leder i D-box Hanne-Cecilie Bjørka, fremgår det at det er på tide å se på kravene som stilles til utredninger og veiledningen som gis. Det stilles spørsmål ved om disse er egnet til å fatte riktige beslutninger, spesielt med tanke på komplekse utfordringer som krever innovasjon og innsats fra flere aktører.

Utredningsinstruksen er et sentralt hjelpemiddel for å bidra til gode beslutningsgrunnlag for statlige tiltak og effektiv ressursbruk. Direktoratet for økonomistyring og forvaltning (DFØ) forvalter utredningsinstruksen. Vår rolle er å hjelpe statlige virksomheter med å lage gode beslutningsgrunnlag i samsvar med instruksen.

Handlingsrommet er stort – men for få tørr å benytte det?

Min erfaring er at opplevde begrensninger ikke følger av intensjonen med rammeverket og de faktiske kravene. Ofte er det snarere virksomhetens egne forventninger, tradisjonelle arbeidsmåter, manglende kompetanse og byråkraters litt forsiktige tilnærming som kan virke hemmende.

Derfor er vi opptatt av å å formidle at utredningsinstruksen har et stort handlingsrom, både når det gjelder hvilken type utredninger som kan gjennomføres, hvilke metoder som kan benyttes og på hvilke måter man kan jobbe på for å innhente ny kunnskap.

Dette illustrerer også at det å jobbe med utredning og utvikling ofte er en iterativ prosess. Det vil si at man ofte veksler frem og tilbake mellom utredningsfasen og utviklingsfasen.

Utredningsinstruksen stiller riktignok minimumskrav i form av seks spørsmål som skal besvares i enhver utredning. Men dette betyr ikke at utredningen skal skje lineært i den forstand at alle spørsmålene skal besvares på ett og samme tidspunkt. Hvor grundig og detaljert man kan svare på disse vil i stor grad avhenge av tilgjengelig informasjon og kvaliteten på disse. Mangel på gode data og relevante studier, er nettopp en hovedutfordring i mange utredninger.

I de tilfeller kunnskapsgrunnlaget er svakt, er det viktig å vurdere alternative måter å innhente kunnskap på. I DFØs oppdaterte Veileder i samfunnsøkonomiske analyser omtales ulike metoder for å innhente kunnskap fra de som er berørte av problemet, fra andre interessenter eller fra fageksperter.

For eksempel kan det være relevant å eksperimentere og teste ut ulike tiltak før disse iverksettes i fullskala. Etter hvert som ny kunnskap innhentes, kan beslutningsgrunnlaget oppdateres. Dette illustrerer også at det å jobbe med utredning og utvikling ofte er en iterativ prosess. Det vil si at man ofte veksler frem og tilbake mellom utredningsfasen og utviklingsfasen. Resultatene fra utviklingsfasen er en sentral input til å svare på de seks spørsmålene i utredningsfasen.

En viktig presisering er at DFØs veiledning er sektorovergripende. Våre anbefalinger skal i utgangspunktet være relevante for tiltak innenfor alle sektorer. Det innebærer at metodene fra DFØ ikke er en uttømmende liste. Virksomhetene vurderer selv behovet for supplerende tema- og sektorveiledere innenfor egen sektor.

Når det er sagt, betyr ikke dette at DFØ ikke kan veilede på en bedre og mer klargjørende måte enn det vi gjør i dag. Det er absolutt vår oppgave å formidle handlingsrommet. Og det ligger også innenfor vårt mandat å vise hvordan.

Hvordan åpne opp for at flere bruker handlingsrommet

For å håndtere komplekse samfunnsutfordringer, er det er viktig å åpne opp for en bred verktøykasse og lære av de beste. Et viktig virkemiddel for DFØ er å fremme gode eksempler som kan være til inspirasjon for andre. DFØ har flere ulike fagnettverk som skal bidra til brukerinnsikt, kunnskapsutveksling og belyse god praksis i forvaltningen.

For å understøtte den tverrgående tjenesteutviklingen har vi samarbeidet med Digdir om en veileder for sammenhengende digitale tjenester. Vi bistår nå Digitaliseringsdirektoratet med å oppdatere denne. I denne veilederen er vi mer orientert om metodene som nevnte artikkel etterlyser.

Til sist vil jeg trekke frem at DFØ ønsker innspill fra brukerne våre. Brukerdialog og brukermedvirkning står sentralt når vi videreutvikler våre veiledere og øvrige kompetansetjenester. Vi er opptatt av at statsforvaltningen jobber kunnskapsbasert og utviklingsorientert og bruker det handlingsrommet som er nødvendig for å sikre gode beslutningsgrunnlag og effektive leveranser.