- Vær mistenksomme

Den nye normalen i Europa

Nå trengs det kraftig økning i beredskapen på tvers av alle sektorer, mener sikkerhetsekspert Jahn-Helge Flesvik. Han oppfordrer folk til å være mistenksomme hvis de ser noe rundt kritisk infrastruktur.

– Situasjonen er grunnleggende forandret. Vi har i lang tid visst at Russland har modernisert militærvesenet og blitt mer selvhevdende, men det er helt klart en «game changer» når de går inn i et naboland med betydelig maktbruk. Det medfører at staten Norge er nødt til å revitalisere egen beredskap både på sivil og militær side, sier daglig leder Jahn-Helge Flesvik i sikkerhetsselskapet Aeger Group.

Aeger Group er et konsulentselskap som har spesialisert seg på å løse komplekse sikkerhetsproblemer, og jobber blant annet for Stortinget.   

Sivile ressurser ekstra viktige

Selv om det neppe vil komme noen fullskala invasjon av Norge, kan det på sikt komme håndfaste angrep på punktmål eller utvalgt infrastruktur, tror Flesvik.

– Når Russland har vilje til så massiv voldsbruk mot Ukraina, er det helt klart mulig at de vil prøve mindre og mer fordekte anslag mot Norge. Da må vi være i stand til å håndtere det så godt som mulig, sier han.

Han påpeker at Norge er et langstrakt, tynt befolket land. Mens store land kan klare seg langt på vei med et militært forsvar, er det for Norge ekstra viktig at de sivile ressursene er forberedt på å stille opp.

– Vi må organisere oss slik at vi kan trekke på de ressursene vi faktisk disponerer, sier han.

- Totalforsvaret må styrkes

Flesvik hadde mange år bak seg i forsvaret og etterretningstjenesten før han var med å grunnlegge Aeger Group. Han mener at det haster å styrke forsvaret betydelig, samtidig som gjenopplivingen av totalforsvaret må skyte fart.

– I totalforsvaret har store deler av offentlig forvaltning roller å spille. Beredskapen involverer alt fra helseressurser til matberedskap og tilgang til rent drikkevann – dette er ikke noe kommuner eller forsvarssjefen alene kan håndtere. Det er helt avgjørende å samarbeide på tvers av sektorer. Det fordrer politisk lederskap fra toppnivå, og at hele byråkratiet til ytterste ledd klarer å agere på de føringene som kommer. Samtidig kan ikke embetsmenn alene sette marsj i en eller annen retning, de er helt avhengige av ressurser og føringer, sier han.

Etterlyser handling

Totalforsvaret ble i praksis nedlagt etter Den kalde krigen. I 2016 ble det besluttet at totalforsvaret skulle moderniseres. Flesvik er likevel ikke imponert over hvordan Norge har håndtert kriser de siste årene.

– Vi hadde ikke engang nok tester da pandemien returnerte før jul. Nå er det på tide å vise evne til handling og ikke bare tåkeprat.

Flesvik tror det blir debatt om norsk beredskap i forbindelse med krigen i Ukraina.

­­– Men jeg er usikker på om det vil resultere i nødvendig handling. Vi har bygd ned beredskapen over svært mange år, og vi har en naiv tradisjon for å tro at det beste vil inntreffe. Det å møte faktiske situasjoner med konkret handling virker som en dårlig utviklet evne her i landet, sier han.

- Vær mistenksomme

Totalforsvaret hadde et ekstraordinært toppmøte tirsdag denne uken. Cybersikkerhet var blant temaene som skulle diskuteres. Cyberangrep er et veldig aktuelt verktøy i Russlands og andre staters verktøykasse, spesielt tidlig i en mulig konflikt, kommenterer Jahn-Helge Flesvik.

– Cyberdomenet åpner for å påføre betydelig skade, men det er farlig å se cyberangrep isolert fra de fysiske verktøyene. De som angriper vil prøve å finne en kombinasjon av verktøy som bidrar til at de oppnår det de ønsker, sier han.

Det vi i dag opplever på cyberdomenet er først og fremst informasjonshenting og kartlegging, noe Flesvik mener vi skal ta meget alvorlig.

– Den kartleggingen gjør at motparten er forberedt den dagen vi får en mer spent situasjon mellom Norge og Russland. I hverdagen må vi tenke nøye gjennom dette som en del av beredskapen. Alle skal være litt mistenksomme og bevisste på at kartlegging av både digital og fysisk infrastruktur foregår hele tiden. Ser du noe mistenkelig, for eksempel rundt kritisk infrastruktur som vannforsyningsanlegg, kloakk, kraftforsyningsnett, flyplasser eller nøkkelpunkter for elektronisk kommunikasjon, må du rapportere det til riktig myndighet så det blir fulgt opp, sier han.