Vi må slutte å stille spørsmål det ikke er mulig å gi gode svar på

Det er gledelig at Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) ønsker debatt og at de i sitt svar på mitt innlegg Utredningsverktøy som ikke er tilpasset virkeligheten er tydelige på at utredningsinstruksen gir rom for flere typer utredninger og metoder, og at man kan veksle frem og tilbake mellom utredningsfasen og utviklingsfasen. Dette budskapet må komme like tydelig frem i DFØ sine veiledere.

Kommuniserer ikke godt nok

DFØ hevder at begrensningene i hovedsak ikke er reelle, men opplevde og skyldes virksomhetene selv. Samtidig erkjenner de at det er deres oppgave å formidle handlingsrommet. Så da håper jeg DFØ vil ta initiativ til en grundig gjennomgang og oppdatering av sine veiledere hvor de kobler på både brukere og alle relevante fagmiljøer.

For slik instruks og veileder er nå, kommuniseres ikke dette handlingsrommet godt nok - og da er det mange som ikke tør å ta det. Det gis heller ikke gode nok råd om hvordan det kan gjennomføres og hva det vil kreve av kompetanse og metode. D-box bidrar gjerne inn i et slikt arbeid.

Still andre spørsmål

I en slik gjennomgang håper jeg også DFØ tar tak i utfordringen knyttet til at mange utredninger er dårlige, og at de med en åpen tilnærming utforsker spørsmålet: hva er problemet? Selv skriver de at mangel på gode data og relevante studier, er en hovedutfordring i mange utredninger.

Et relevant spørsmål å stille seg da er om man skal fortsette å stille spørsmål det er umulig å gi gode svar på, eller om man skal stille andre spørsmål som det faktisk er mulig å gi gode svar på. Jeg tror det vil gi bedre beslutningsgrunnlag og bedre løsninger hvis man i en utredningsfase, der problemet er komplekst og man mangler kunnskap, istedenfor å stille spørsmålet Hvilke tiltak er relevante? stiller spørsmålet Hvordan kan vi jobbe videre med dette problemet for å utvikle løsninger som svarer på problemet og gir verdi? Selvsagt med krav om å beskrive flere ulike retningsvalg som blant annet beskriver prosess, metode, aktører og ressursbruk.

Hvordan istedenfor hva

Da blir beslutningstakers oppgave å bestemme hvordan man skal jobbe med en utfordring og innenfor hvilke rammer, heller enn hva resultatet skal bli. Det vil gi beslutningstaker mulighet til å sette mål, prioritere og gi retning - og det vil gi dem som skal gjennomføre rom til å jobbe brukerorientert og innovativt, og lære og justere underveis.

Hilde Singsaas (direktør i DFØ sa det så fint selv i en paneldebatt om digitalisering og samhandling i regi av Norstella hvor utredningsinstruksen ble diskutert: det finnes flere veier til Rom. Da hun sa det, var det nok til støtte for å utrede flere alternative tiltak. Men jeg synes det passer fint som en metafor for ikke å utrede tiltak, men ulike veivalg i form av hvordan vi kan jobbe videre med problemet for å finne de beste løsningene og nå målet. For som mange av oss har erfart når vi jobber brukerorientert med utfordringer som krever innovasjon: veien blir til mens vi går.

Artikkelforfatteren er  leder av D-box og har tidligere blant annet vært utredningsleder i Kommunal- og distriksdepartementet.