Har kontrolltrykket økt? Ja, så vidt.

For noen uker siden kom regjeringsadvokat Fredrik Sejersted med et utspill på årskonferansen til DFØ om at kontrollen med forvaltningen var blitt for omfattende. Han sa blant annet dette:

- Det store bildet er at det er blitt ekstremt mye mer tilsyn og kontroll de siste 20-30 årene. Domstolskontrollen er blitt skjerpet, de kontrollerer forvaltningens skjønn mye mer inngående enn de gjorde før. Riksrevisjonen står bak en voldsom økning i kontrollen, Sivilombudet mye mer aktivt enn før, sa Sejersted som la til alle Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite, internrevisjonene i etaten, ESA og mediene på toppen av alle kontrollorganene.

- Dette tar tid, det tar ressurser og det skaper en forsiktighetskultur i forvaltningen som ofte er overdrevet.

Disse synspunktene utdyper han i en artikkel han skrev for Advokatbladet og som vi også publiserer nå.

Flere rettssaker

I et perspektiv på 20-30 år, har Sejersted sannsynligvis helt rett, men dette er nesten umulig å kontrollere uten et større forskningsarbeid. Men en indikator som gir ham rett, er at aktiviteten i hans eget embete vokste sterkt i årene fram til 2020:

Mengden av saker som regjeringsadvokaten håndterer i løpet av et år er enkelt sagt resultatet av at ulike virksomheter av forvaltningen har havnet i en konflikt med en annen part om et vedtak fra forvaltningen. Det kan altså være et tegn på at kontrollen med forvaltningen har økt.

Den langt største delen av sakene som regjeringsadvokaten arbeider med er saker innenfor psykisk helse, utlendingssaker og trygdesaker. Og som figuren (over) fra regjeringsadvokatens årsrapport i 2021 viser så har saksmengden vokst sterkt fra 2011 til 2020.

Etter 2020 er bildet av regjeringsadvokatens virksomhet litt blandet og vanskelig å tyde, på grunn av en endring i registreringen av saker som gjelder tvungent psykisk helsevern i 2021. Det året overtok Helsedirektoratet håndteringen av disse sakene.

Etter dette var det to år med nedgang fram til 2022, men i årene etter dette har det vært en liten, men jevn økning i antall saker fra rundt 1000 til vel 1100 saker i året.

Mer aktive kontrollorganer

En undersøkelse av aktiviteten til noen av de kontrollorganene som Sejersted pekte på i sin presentasjon viser at flere av dem har økt sin aktivitet de siste årene. Både Riksrevisjonen, Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite og Sivilombudet har blitt mer aktive de siste 4 årene.

Men over en lengre periode har aktiviteten ligget mer stabilt, eller til og med falt. Og økningen de siste fire årene kan henge sammen med at virksomhetene har brukt årene etter pandemien til å bygge seg opp igjen til pre-pandemiske nivåer.

Riksrevisjonens har økt antallet av sine forvaltningsrevisjoner og etterlevelsesrevisjoner fra 18 til 24 i årene 2020 til 2024. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite har i disse årene økt antallet innstillinger fra 26-44. Sivilombudet har økt antallet besøksrapporter fra 3 til 7.

Men det er samme antall tilsynsorganer i forvaltningen i 2025 som i 2020. Dette er altså etater som har tilsyn i navnet og i funksjonen sin. Og det er samme antall ombud, som ofte også driver med kontroll.

Det er også kommet noen flere granskingsorganisasjoner, blant annet for helsevesenet, som regjeringen nå riktignok foreslår å legge inn under Helsetilsynet. At det er samme antallet organer som driver med kontrollaktivitet, betyr ikke at aktivitetsnivået deres ligger stabilt. De kan ha blitt mer effektive, og dermed utøve mer kontroll.

Stortingets kontroll

Et av de viktigste kontrollorganene er Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite. På litt lengre sikt viser tallene at kontroll- og konstitusjonskomiteens innstillinger varierer fra år til år, og har i tidligere perioder ligget vel så høy som de siste årene. Innstillinger er ikke et helt nøyaktig mål på kontrolltrykket med forvaltningen, men det er en indikasjon.

Riksrevisjonen, som er hovedleverandør av saker til kontroll- og konstitusjonskomiteen, har levert flere saker tidligere år enn i de siste årene. Statistikken fra de siste fire årene viser en jevn økning i antall saker:

Hos Sivilombudet er bildet det samme: et høyere nivå for vel 10 år siden, men en nedgang fram mot 2020-21, og så en økning. Også her er det snakk om en oppbygging i årene fra 2020 til et nivå som ligner på årene før pandemien, men litt lavere.

Sivilombudets besøksinspeksjoner i fengsler og psykiske helseinstitusjoner lå på mellom 12 og 14 i årene før pandemien, mens de i årene fra 2022 til 2024 har ligget mellom 6 og 7 i året.