Mer utforsking i utredninger

Debatten om utredningsinstruksen har vist at det er et stort engasjement for å gjøre denne instruksen mer moderne og eksperimenterende. Denne debatten har Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) tatt inn over seg i den nye instruksen og i veilederen som er en viktig del av instruksen.

Utredning=læring

Direktør Hilde Singsaas la vekt på handlingsrommet i instruksen i pressemeldingen som fulgte med lanseringen av den nye instruksen i forrige uke: "Direktør for DFØ, Hilde Singsaas sier at veilederen belyser at det finnes et stort handlingsrom til å jobbe utforskende og bruke ulike metoder og arbeidsmåter. Omfang, grundighet og valg av metode må vurderes i lys av tiltaket som skal utredes og hva man har av tilgjengelig kunnskap."

Dette handlingsrommet ble også understreket av fungerende avdelingsdirektør Elise Rasmussen fra samme direktorat da hun på et lanseringsseminar presenterte i detalj hvilke endringer som var gjort:

- Det er ikke alltid man vet hvor omfattende en utredning bør være når man går i gang, derfor bør man være ganske fleksibel og klare å tilpasse seg underveis. En utredning er en læringsprosess, man finner ut mer underveis både om problemet, om ulike tiltak og virkningen av disse. Da er det veldig viktig å ta dette inn i arbeidet og at man kan gå tilbake, man kan revurdere problembeskrivelsen, man kan se på tiltakene på nytt. Det er veldig viktig at man klarer å lære og justere underveis som man utreder.

Faglig uavhengighet fra politikere

Det understrekes i instruksen at utredninger skal være basert på faglighet og uavhengighet fra politiske hensyn. Politiske føringer er flere ganger blitt avdekket som et av de store problemene med at så mange utredninger ikke holder mål.

Den faglige uavhengigheten fra politisk påvirkning er understreket i en ny tekst i instruksen om "at politiske føringer ikke skal medføre smale mandat og dermed utredninger av lav kvalitet."

DFØ utdyper dette slik i veilederen:

"I noen situasjoner er mål allerede politisk fastsatt. Politiske målsettinger kan ofte være formulert som hvordan et problem skal løses, og ikke hva som skal oppnås. I slike tilfeller anbefaler vi at man som en hovedregel håndterer politiske føringer som ett av flere tiltak som utredes, og at disse ikke tas med som en del av målformuleringene. Tilsvarende anbefaler vi at politiske føringer heller ikke tas inn som en rammebetingelse i utredningen.»

Gledelige forbedringer

Hanne-Cecilia Bjørka, daglig leder i D-box som er et senter for innovasjon i offentlig sektor, har vært sterkt engasjert i debatten om utredningsinstruksen, og har lenge kritisert utformingen og bruken av den. Hun sier dette om den nye instruksen og veilederen:

- Det som gleder meg er å se at veilederen nå er enda tydeligere i budskapet når det gjelder behovet for ulike typer kompetanse. DFØ løfter til og med frem tjenestedesign som et eksempel på relevant kompetanse. Det er bra! Det er også bra at de skriver: «Når det er stor usikkerhet om hvilke tiltak som er relevante for å løse et problem, kan man vurdere bruk av utforskende (eksperimentelle) metoder».

Må gjelde gjennomføringsfasen

Men Bjørka mener at disse formuleringene har begrenset virkning: - Utfordringen er at dette kun gjelder innenfor utredningsfasen. De åpner ikke opp for alternativ utredning der man istedenfor å beskrive ulike tiltak for å løse problemet kunne beskrevet ulike strategier/måter å jobbe med problemet for å finne de beste løsningene.

Bjørka mener at en slik tilnærming er bedre på problemområder som er så komplekse at det verken er mulig eller ønskelig å beskrive ulike tiltak i utredningsfasen.

- Dette gjelder særlig i de tilfellene vi vet at det å finne gode løsninger vil kreve stor grad av brukerinvolvering og samarbeid på tvers av sektorer (offentlig, privat, frivillig mm.), samt innovasjon.