Misvisende igjen av justisministeren

Feilene i justisministerens første forklaring om hvordan det står til med tillitsreformen i hennes sektor har vakt reaksjoner i Stortinget. Derfor er justisministeren bedt om å svare på nytt.

Og i sitt andre svar til Stortinget er justisminister Emilie Enger Mehl nok en gang misvisende overfor Stortinget om hvordan det går med tillitsreformen.

Hennes andre svar til Stortinget kommer etter at Stat & Styring avdekket at hennes første svar var misvisende. 

Justisministerens misvisende beskrivelse av hvordan den går med tillitsreformen er en av flere tegn på at regjeringen ikke har lyst eller vilje til å gjennomføre denne reformen

Detaljstyringen av politiet og fengselsvesenet

Stat & Styring skrev for to uker siden om våre undersøkelser av svarene som justisminister Emilie Enger Mehl har gitt til Stortinget om tillitsreformen.

I denne artikkelen omtalte vi svarene fra justisministeren på spørsmål fra Høyres stortingsrepresentant Ingunn Foss om hvordan ministeren hadde arbeidet for å oppfylle regjeringsplattformens løfter om å gjennomføre en tillitsreform.

Mehl svarte blant annet dette på hva hun selv hadde gjort for å gjennomføre tillitsreformen i departements forhold til Politidirektoratet og Kriminialomsorgsdirektoratet, som begge hadde gitt uttrykk for at de ønsket mindre detaljstyring:

‘Innspillene er fulgt opp med en særskilt gjennomgang av styringssignaler og rapporteringskrav i politiet og kriminalomsorgen. Dette har både resultert i en reduksjon i resultatkrav fra departementet til virksomhetene, samt at begge direktoratene har redusert de interne styringskravene for 2023.’

I dette svaret sier altså justisministeren at det har vært en reduksjon i resultatkravene til disse to direktoratene, en reduksjon som da skal føre til mindre detaljstyring, og ergo at fagfolkene i direktoratene blir vist mer tillit.                                           

     Har du kommentar eller tips om denne saken? Skriv til oss redaksjonen@statogstyri...

Flere oppdrag, ikke færre

Men en gjennomgang av tildelingsbrevene til disse to direktoratene foretatt av Stat & Styring, tyder på at dette ikke er riktig. Det har ikke vært noen reduksjon i antall resultatkrav som departementet stiller overfor disse to direktoratene, men tvert imot en liten økning. Dette er viktig fordi det tyder på at tillitsreformen ikke er i ferd med å realiseres.

Vår gjennomgang førte til reaksjoner fra stortingsrepresentant Ingunn Foss, som skriver i en epost til oss at:

- Gjennomgangen til Stat & Styring bekrefter at det har blitt mer detaljstyring med Mehl som justisminister, som også er de tilbakemeldingene vi får fra justissektoren.

Foss skriver også at - Dersom justisministeren ikke har gitt Stortinget korrekt informasjon om det som er ett av regjeringens viktigste prosjekter, så er det alvorlig. Dette vil vi følge opp i Stortinget.

Etter dette sendte Foss et nytt spørsmål til justisministeren hvor hun spurte:

«Kan statsråden svare på hvordan opplysningen om at POD og KDI har fått en «reduksjon i antall resultatkrav» samsvarer med Stat & Styring sin gjennomgang som viser at regjeringen i tildelingsbrevene har økt antall oppdrag fra 2022 til 2023?»

Nå har justisministeren svart på dette skriftlige spørsmålet. Mehl skriver:

"Direktorat for forvaltning og økonomistyring (DFØ, tidl. Senter for statlig økonomistyring – SSØ) er statens fagorgan for styring. I SSØ sin veileder for mål- og resultatstyring står følgende: «For det enkelte styringsparameter kan det settes et konkret ambisjonsnivå for hvilke resultater som skal nås i den aktuelle perioden. Dette kalles gjerne et resultatmål.» Det er denne forståelsen jeg legger til grunn når jeg sier at POD og KDI har redusert antall resultatkrav. Styringsparametere uten konkret ambisjonsnivå gir virksomheten større handlingsrom enn styringsparametere med et definert ambisjonsnivå."

Tredje variant av forklaring

Dette formelle og tekniske svaret er det tredje misvisende svaret justisministeren og hennes departement nå gir på disse spørsmålene.

- Først sa hun til Stortinget at det dreide seg om en "en reduksjon i resultatkrav".

- Da vi spurte justisdepartementet hva dette betydde fikk vi til forklaring at Mehl hadde tenkt på at resultatkrav tildelingsbrevene som "angir et konkret ambisjonsnivå."

- Nå er det altså styringsparametere med konkrete ambisjonsmål som er begrepet Mehl sier hun tenkte på da hun første gang svarte Stortinget.

Dette formelle og tekniske svaret er det tredje misvisende svaret justisministeren og hennes departement nå gir på disse spørsmålene

Kan ikke måle tendens

I den veilederen fra DFØ som justisministeren henviser til er resultatkrav et samlebegrep for alle typer krav som stilles til byråkratene i etater og direktorater. Begrepet brukes konsekvent sammen med begrepet mål, som er den store og bredt definerte oppgaven som gis fra regjeringen til etatene. I innledningen til veilederen står det blant annet slik:

"Alle virksomheter skal

- fastsette mål og resultatkrav

- sikre at fastsatte mål og resultatkrav oppnås og at ressursbruken er effektiv"

Styringsparametere er derimot et spesifikt begrep som kommer i tillegg til mål og resultatkrav og en rekke andre begreper for hvordan etatene skal styres av regjeringen. Justisdepartementet bruker mellom 5 og 6 slike begreper for ulike kategorier krav, blant annet rapporteringskrav, resultatkrav, oppdrag og styringsparametere. Det er altså dette siste smale begrepet som er sentralt i den tredje forklaringen justisministeren og hennes departement nå gir.

Styringsparametere utgjør en veldig liten del av de samlede kravene. I 2023 er det snakk om 22 styringsparametere av i alt 81 krav av forskjellig type i tildelingsbrevene til Politidirektoratet og Kriminialomsorgsdirektoratet. 

Hvis det  kun var styringsparametere som justisministeren tenkte på i sitt første svar til Stortinget, blir svaret hennes sannsynligvis enda mer misvisende. Å velge en type resultatkrav som bare utgjør et lite mindretall av alle kravene for å dokumentere en tendens er både feil som metode, og misvisende om tendensen.

Og det er heller ingen tendens til at det blir færre konkrete styringsparametere for de to direktoratene. Tvertimot er antallet slike parametere med konkrete ambisjonsnivå likt for i fjor og i år.

Den store majoriteten av slike krav viser også en annen tendens, nemlig at det ikke blir mindre detaljstyring. 

Vi har bedt Justisdepartementet om en kommentar til denne artikkelen, men har ikke fått svar.

Nok et spørsmål fra Høyre

Høyres Stortingsrepresentant Ingunn Foss vil nå stille et tredje spørsmål til justisministeren på bakgrunn av hennes nye svar og Stat & Styrings undersøkelser.

- I stedet for å svare kommer statsråden med nok en ny måte å måle dette på – såkalte styringsparametere med og uten konkret ambisjonsnivå. Forvirringen rundt begrepsbruk gjør det svært vanskelig for Stortinget og andre å kontrollere at påstanden om at regjeringen har redusert detaljstyringen faktisk stemmer.

Foss sier at hun forventer at en ansvarlig statsråd gir korrekt og tilstrekkelig informasjon til Stortinget. Det innebærer også at vi må gis mulighet til å kontrollere at påstandene er korrekte.

- Dette viser at tillitsreformen bare er ord uten innhold. I stedet for å redusere detaljstyringen av justissektoren, gjør Mehl det motsatte.

Etter at denne artikkelen ble publisert har Justis- og beredskapsdepartementet kommet med følgende kommentar til våre spørsmål:

"Justis- og beredskapsdepartementet er ikke enige i Stat og styrings påstand om at departementet har feilinformert eller svart misvisende om tillitsreformen.

Med resultatkrav mener Justis- og beredskapsdepartementet konkrete ambisjonsnivå som skal nås for et styringsparameter. Det er denne forståelsen departementet har lagt til grunn i samtlige svar om dette temaet. Ved å fjerne et konkret ambisjonsnivå fra et styringsparameter har departementet etter denne forståelsen fjernet et resultatkrav.

Departementet registrerer at Stat og styring definerer alle departementets krav til etaten som resultatkrav, og dermed har en annen forståelse av hvorvidt antall resultatkrav er redusert. Når departementet har svart på spørsmål om dette har vi selvsagt lagt vår egen begrepsbruk til grunn. Vi har også forklart hvilken begrepsbruk vi legger til grunn når vi har svart på spørsmålene."