Tillitsreformens troverdighet

Tillitsreformen er en av regjeringens viktigste reformer ifølge Hurdalsplattformen. Den skal gi medarbeidere og virksomheter i staten mer tillit til å gjøre jobben på en måte som de selv mener er best, uten for detaljert styring fra regjering og departement. Stat & Styring har skrevet om denne reformen en rekke ganger, sist fra regjeringens seminar om reformen. Der var tilbakemeldingen fra kommuner, etater og forskere at reformen ikke ville føre til store endringer, fordi de allerede opererte med stor grad av tillitsbasert styring.

I slutten av februar måtte syv statsråder svare på skriftlige spørsmål fra like mange stortingsrepresentanter fra Høyre. Mange av svarene beskrev en god del generelle forventninger til reformen, men justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl tok opp et av kjernespørsmålene i reformen: hvor stor detaljstyring skal regjeringen drive med overfor sine direktorater og andre underliggende virksomheter? De opplysningene justisministeren kom med ser ikke ut til å stemme med de tildelingsbrevene som departementet hennes har sendt til underordnede etater.

Mindre detaljstyring?

Justisministeren svarte på spørsmål fra Høyres stortingsrepresentant Ingunn Foss om hvilke initiativ ministeren hadde tatt for å oppfylle regjeringsplattformens løfter om å gjennomføre en tillitsreform. Mehl svarte blant annet dette på hva hun selv hadde gjort for å gjennomføre tillitsreformen:

"Dialog med virksomhetene og arbeidstakerorganisasjonene er viktig i arbeidet med tillitsreformen. Vi har derfor både gjennomført møter og bedt om skriftlige innspill for hvordan vi best kan implementere tillitsreformen i justis- og beredskapssektoren. Et sentralt tema som har gått igjen i flere innspill, har vært behovet for å redusere detaljstyringen av politiet, samt at det kan være behov for å redusere kvantitative rapporteringskrav i den interne styringen av kriminalomsorgen. Innspillene er fulgt opp med en særskilt gjennomgang av styringssignaler og rapporteringskrav i politiet og kriminalomsorgen. Dette har både resultert i en reduksjon i resultatkrav fra departementet til virksomhetene, samt at begge direktoratene har redusert de interne styringskravene for 2023." 

I dette avsnittet trekker altså Mehl fram to direktorater som på ulik måte har bedt om mindre detaljstyring fra departementet: Politidirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet. Og hun sier at det har vært en reduksjon i resultatkravene til disse to direktoratene, en reduksjon som da skal føre til mindre detaljstyring.

Flere oppdrag, ikke færre

Men en gjennomgang av tildelingsbrevene til disse to direktoratene foretatt av Stat & Styring, tyder på at dette ikke er riktig. Tildelingsbrevene er dokumentene som departementene sender til sine underliggende etater, med oppdrag og krav om hva disse etatene skal arbeide med det neste året.

Gjennomgangen av tildelingsbrevene for disse to direktoratene viser at mens Politidirektoratet har fått 9 flere oppdrag i år sammenlignet med i fjor, har kriminalomsorgen fått 7 færre. Altså er det en netto økning på 2 krav til disse to direktoratene, altså ingen reduksjon. Og selv om økningen er liten, er det et tegn på at det ikke går riktig vei med hensyn til tillitsreformen. Og det er ihvertfall ikke en nøyaktig beskrivelse av virkeligheten når Mehl sier at det har vært en reduksjon. 

Selv om statsråden med en semantisk øvelse kan hevde at hun snakket om «resultatkrav», som en underkategori av alle de forskjellige kravene og oppdragene departementet stiller, så stemmer likevel ikke hennes framstilling: Kriminalomsorgsdirektoratet har fått 1 færre slike krav og Politidirektoratet har fått 3 flere slike krav i år sammenlignet med i fjor.

Justis- og beredskapsdepartementet bestrider ikke våre beregninger, men forklarer tallene med hva justisministeren har ment å si.  Justis- og beredskapsdepartementet skriver i en kommentar at departementet har "redusert antall resultatkrav som angir et konkret ambisjonsnivå i tildelingsbrevet":

- Noen resultatkrav i de nevnte tildelingsbrevene angir et konkret ambisjonsnivå som politiet skal nå (for eksempel krav til responstid), mens andre resultatkrav (som for eksempel kravet til «effektivitet og kvalitet i forvaltningstjenestene») ikke angir et konkret ambisjonsnivå. Sistnevnte resultatkrav gir politiet større handlingsrom enn førstnevnte, skriver kommunikasjonsrådgiver Camilla Fosse i en epost til Stat & Styring. 

- JD er enige i at det blir for smalt å måle den totale oppdragsmengden til politiet bare på basis av antall resultatkrav, men det var altså antall resultatkrav (i betydningen beskrevet over) at justis- og beredskapsministeren beskrev i den aktuelle setningen i svaret til Foss.

Selv om det skulle være dette justisministeren mente å si, er denne påstanden om at "konkrete resultatkrav"  er redusert, heller ikke riktig. Hvis man kun ser på krav til resultater som blir tallfestet er det er like mange konkrete krav i år som i fjor, nemlig 4.  Sannsynligvis er det flere i år fordi politiet skal innføre flere målemetoder og rapportere svært detaljert om nye politikontor som er opprettet: "POD skal redegjøre for den styrkede lokale tilstedeværelsen, herunder antall tjenestesteder, antall politiansatte per tjenestested og det totale antall ansatte per tjenestested. Det skal også rapporteres om antall ansatte i åpningstiden for hvert tjenestested."

Svake forventninger

Utgangspunktet for spørsmålet fra Stortinget, var tillitsreformen og hvordan det går med den. Denne reformen som regjeringen har beskrevet som en av sine viktigste reformer er omtalt slik i Hurdalsplattformen: «En av regjeringens viktigste prosjekter er en tillitsreform i offentlig sektor. Reformen handler om å gi de ansatte tid og tillit til å gi brukerne bedre tjenester, og den skal utformes i tett samspill med brukerorganisasjoner, tillitsvalgte og ledelsen i alle store offentlige virksomheter. Målene i offentlig sektor skal være få, tydelige og relevante.»

Og i sitt svar sier Mehl også at alle virksomhetene har fått i oppdrag å vurdere hvordan denne reformen kan ivaretas. Statsrådens ordbruk å vurdere er slående nøyaktige. 

Tildelingsbrevet inneholder 18 oppdrag til politiet: Og oppdrag nr. 18 gjelder oppfølging tillitsreformen. Dette oppdraget er uvanlig svakt formulert i forhold til andre oppdrag. Mens alle andre oppdrag og krav formuleres konsekvent som noe politi skal gjøre, er formuleringene rundt tillitsreformen at det er noe politiet bes om å vurdere, eller bør gjøre. Det er 187 forekomster av ordet skal i tildelingsbrevet til politiet og 98 i tildelingsbrevet til Kriminalomsorgen. Men når det gjelder tillitsreformen brukes formuleringen om at politiet skal «vurdere om det er mulig»: 

"Departementet ber POD vurdere aktuelle tiltak for å ivareta intensjonene bak reformen. Videre ber vi POD vurdere om det er mulig å redusere interne styringssignaler, rapporteringskrav og resultatkrav som binder opp ressurser og innsnevrer handlingsrommet i oppgaveutførelsen. Vurderingene bør gjøres i samarbeid med de ansattes organisasjoner."

I siste nummer av Stat & Styring skriver fagdirektør i Politidirektoratet Knut Fosli om sitt personlige syn på hvordan det står til med viljen til å vise medarbeidere og etater tillit:

«Det er ikke tvil om at langsiktige styringsparametere og langsiktig planlegging på mange områder vil avhjelpe en vanskelig ressurssituasjon for mange virksomheter, men tillitsreformen medfører ingen endringer i årlige budsjettprosesser og derav begrensninger for langsiktig planlegging. Det spørs også om i hvilken grad både regjerings- og stortingspolitikere har tilstrekkelig vilje til å vise forvaltningen den nødvendige tilliten som eksplisitt ligger i reformen når den daglige politiske agendaen og de hverdagslige sakene kommer på dagsordenen, som de jo fortsatt vil gjøre.»

Bildet viser Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl på en presentasjon med Sivilforsvaret. Foto: Justis- og beredskapsdepartementet