24 møter om tillitsreformen

Hva påvirker innbyggeres tillit til den offentlige forvaltningen i Norge? Hva er nødvendig og unødvendig styring. Hvordan blir man bedre på selvledelse? Store tema, som mange akademikere, en god del byråkrater og noen få politikere skal prøve å gi svar på under Tillitsreformuka. Den starter 11. november og har hele 24 arrangementer som dekker alle mulige sider av reformen

Denne reformen skulle bli en av regjeringen Støres største satsinger. Dette ble sagt direkte i plattformen som beskrev hva regjeringen ville arbeide med, Hurdalsplattformen: «En av regjeringens viktigste prosjekter er en tillitsreform i offentlig sektor. Reformen handler om å gi de ansatte tid og tillit til å gi brukerne bedre tjenester, og den skal utformes i tett samspill med brukerorganisasjoner, tillitsvalgte og ledelsen i alle store offentlige virksomheter.»

For beskjeden?

Nå som valgåret 2025 nærmer seg og det er få som tror at tillitsreformen vil bli en så stor del av en eventuell Støre II- regjering, eller for den saks skyld en ny Solberg-regjering. 

Det er vel heller ingen av de i regjeringsapparatet eller andre steder som har arbeidet med denne reformen som mener at den faktisk har blitt en av regjeringens viktigste prosjekter. Til det har omfanget og resultatene vært altfor beskjedne.

Til gjengjeld er nok en av grunnene til at resultatene av reformen ikke har blitt så omfattende at den kanskje allerede var en suksess, før den startet.

En av konklusjonene fra de mange forskningsprosjektene som har fulgt reformen er nemlig at det ikke har skjedd store endringer, fordi norsk offentlig sektor allerede var sterkt preget av tillitsbasert styring og ledelse. Se egen artikkel om resultatene fra forskningen på tillitsreformen.

Utfordrer etablerte strukturer

Prosjektlederen for tillitsreformen, utredningsleder Valgjerd Bakka Skauge i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet mener at reformen har ført til mange lovende prosjekter rundt om i landet, også i sentrale virksomheter.

Hun trekker fram partssamarbeid for å få ned ventetiden i sykehusene, tjenesteutvikling i Sogndal kommune og arbeidet som pågår i NAV som eksempler på dette.

- I tillegg blir det spennende å følge med på frikommuneforsøkene som etter hvert settes i gang, sier hun. 

Likevel er hun beskjeden med hensyn til reformens resultater angående de overordnede styringssystemene i offentlig sektor.

- Tillitsreformen utfordrer strukturer og systemer som det tar tid å endre, sier Bakka Skauge. - Dette var også en erfaring som vi fikk høre fra Danmark som har jobbet med dette siden 2012. Å invitere til utvikling nedenfra i et system som først og fremst er rigget for styring ovenfra er utfordrende som et reformgrep. I motsetning til andre reformprosesser sier tillitsvalgte at det skjer for lite og går for sakte. Mange har forbedring i styring som et tiltak i arbeidet med tillitsreformen, og jeg tror at tillitsreformen i alle fall er med på å bevisstgjøre departementer og direktorater i dette arbeidet. Jeg opplever at den viktige balansegangen mellom tillit, styring og kontroll blir tematisert på en god måte i arbeidet med tillitsreformen.

Ny tenkning

Blant de mer systemiske endringene som likevel har kommet inn er designtenkningen som nå er en veldig etablert arbeidsmåte i store deler av forvaltningen.

- Designtenkning handler om å sette innbyggeren eller brukerne i sentrum for utvikling av prosesser og tjenester, forteller Bakka Skauge. - Og den inviterer til utvikling nedenfra ved at kompetansen i førstelinja og brukerinnsikten blir førende for utvikling. Denne arbeidsmåten er inkluderende, demokratisk og tillitsbasert og kan føre til store endringer i måten organisasjoner utformer sine tjenester.

Kontrollen blir ikke utfordret

Tillitsreformuken åpnes av Jonas Gahr Støre som deltar med en videohilsen, og fortsetter med innledning av statssekretær Gunn Karin Gjul som har vært tillitsreformens ansvarshavende politiker gjennom hele perioden siden starten.

Hun skal diskutere tillitsreformen med en av de fremste akademikerne på dette feltet den danske forskeren Tina Øllgaard Bentzen og direktøren i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring Hilde Singsaas.

Bentzen er en av forskerne som har studert de skandinaviske tillitsreformene grundigst, og i en av hennes seneste vitenskapelige artikler om den norske og svenske tillitsreformen er konklusjonen:

• Tillitsbasert ledelse er svært utbredt i skandinaviske land.
• Slik ledelse erstatter ikke det formelle ledersystemet som innebærer en stor grad av kontroll.
• De forskjellene som finnes mellom landene, kan forklares med strukturelle ulikheter i de politiske systemene.