Tilsnikelser og tillit

Det er vanlig at såkalte skrytelister fra ulike regjeringer inneholder en stor porsjon selvskryt som ikke er fortjent. Men at en regjering skal drive med den slags på et felt som gjelder tillit, er spesielt skadelig. Tillitsreformen skulle jo bygge tillit, og tillit er jo basert på at vi kan stole på det andre folk sier og gjør.

Like før ferien la regjeringen fram en "skryteliste" over 37 tiltak som den hevder var blitt gjort i forbindelse med gjennomføringen av Tillitsreformen. (Tillitsreformen- Eksempler på tiltak) Kommunal- og distriktsdepartementet, hvor statssekretær Gunn Karin Gjul har fått det politiske ansvaret for reformen, kaller det en liste over eksempler, og understreker at dette ikke er alle eksemplene. Men vi må kanskje kunne gå ut ifra at det er de beste eksemplene.

30 prosent tilsnikelser

Av disse 37 tiltakene er hele 30 prosent det som kalles tilsnikelser: de gir seg ut for å være noe de ikke er. Blant annet har regjeringen tatt inn byvekstavtalene i samferdsdelsektoren, Tørn-prosjektet i helsesektoren og frikommuneforsøk i kommunal sektor som noe som tillitsreformen har tatt initiativet til. 

Dette er ikke riktig. Alle disse tiltakene ble satt i verk lenge før tillitsreformen var innført, eller planlagt. Byvekstavtalene har eksistert siden 2016 da Bymiljøavtaler og Byutviklingsavtaler ble samlet under ett begrep. Tørnprosjektet ble opprettet i forbindelse med Solbergregjeringens reform Leve hele livet. Og frikommuneforsøk har eksistert i årtier.

Det står ikke direkte at denne reformen har startet disse tiltakene, men det kommer fram av konteksten. Og konteksten er: "Det er satt i gang flere ulike tiltak i tillitsreformen. I denne oversikten har alle departementene valgt ut noen av tiltakene som gjennomføres, eller er blitt gjennomført, i sine sektorer."

Heller ikke regulatorisk sandkasse, bevisstgjøring om likestillingsplikten eller en dør inn til virkemiddelapparatet er noe som hører til under tillitsreformen. Alt dette er generelle politiske virkemidler som ble startet før tillitsreformen. 

Mattilsynets gamle prosesser

Et av de grelleste eksemplene på tilsnikelser er Mattilsynets tiltak som de kaller: "Implementering av ny prosess for planlegging, gjennomføring og oppfølging av den offentlige kontrollen"

Formuleringen bruker Mattilsynet for å begrunne at dette har noe som helst med tillitsreformen å gjøre er denne: "Med tillitsreformen som bakteppe vil Mattilsynet kontrollere de som «trenger det mest», og ha en opptrappende virkemiddelbruk. Tiltaket innebærer en ny prosess for planlegging, gjennomføring og oppfølging av den offentlige kontrollen for å sikre gjennomføring av en effektiv offentlig kontroll, og for å forenkle tidligere prosesser."

Arbeidet med denne prosessen startet med en gransking av Mattilsynet i 2019, som konkluderte med at det var en rekke svakheter ved Mattilsynets kontroller. "Svak overordnet planlegging som ikke er basert på observert risiko", "Svakt system for kvalitetssikring- og kontroll", "Svake systemer som ikke støtter effektiv planlegging, gjennomføring og oppfølging av tilsyn".

Stort potensiale i NAV

Noen av tiltakene som presenteres i den 37 punkter lange listen har imidlertid virkelig stort potensiale. F.eks. NAVs store arbeid for å gjennomføre tillitsreformen i sin organisasjon. Der er det satt i gang flere initiativ, etablert arbeidsgrupper og arenaer, og det er samlet inn betydelige mengder data om hvordan de ansatte forstår sin egen organisasjon og arbeidssituasjon. 

Formålet med arbeidet er "Direktoratet skal starte arbeidet med å gjennomgå mål- og resultatstyringen med sikte på å utvikle god balanse mellom behov for styring og reelt handlingsrom for å utøve faglighet i førstelinjen. I dette arbeidet skal etaten legge til rette for å inkludere de ansattes organisasjoner og den kommunale styringslinjen"

I undersøkelsen som prosjektgruppen for tillitsreformen har gjort blant de ansatte i NAV kommer det riktignok fram at mål- og resultatstyring har ganske lite å si for medarbeidernes egen arbeidssituasjon. Det som er viktigst er regelstyring, og de reglene er ofte satt av stortinget, og dreier seg om rettigheter. 

NAVs arbeid med tillitsreformen ble presentert på et seminar om erfaringer med tillitsreformen i begynnelsen av juni, et seminar som dessverre også bar preg av regjeringens tilsnikelser. De aller fleste av prosjektene som ble presentert på seminaret hadde ingenting med tillitsreform å gjøre, men gjaldt veletablerte metoder som tjenestedesign og frikommuneforsøk. Flere av dem er i tillegg dratt igang av Stimulab, en ordning som har eksistert i mange år og som den nåværende regjeringen har kuttet kraftig i.

Smal satsing i Finans

På tross av tilsnikelsene: Også Finansdepartementets gjennomgang av mål- og resultatstyringsregimet har et veldig stort potensialt. Dette systemet blir av mange sett på som selve kjernen i problemet med at medarbeidere ikke føler at de har nok tillit til å gjøre jobben sin slik de selv synes er best ut ifra et faglig ståsted. 

Men Finansdepartementets målsetting med arbeidet kan virke litt smal for noen. Det er først og fremst virksomhetene som skal få mer tillit, ikke medarbeiderne: "Formålet med arbeidet er at mål og styringsparametere i størst mulig grad skal være hensiktsmessige, blant annet ved å redusere unødvendige rapporteringskrav og å øke handlingsrommet for virksomhetene. "