Vil gjennomgå hele offentlig sektor

I omstillingsplanen er det flere punkter som vil ta opp igjen velkjente temaer fra tidligere valgkamper og fra forrige periode i regjerinskontorene. Sentralt er produktiviteten, inkludert produktiviteten i offentlig sektor. Derfor vil partiet nedsette en nordisk produktivitetskommisjon, og følge opp status på tiltakene anbefalt av produktivitetskommisjonen i 2016. Den forrige kommisjonen var en rent norsk utredning, ledet av NTNU professor Jørn Rattsø. Nå vil altså Høyre ha en nordisk kommisjon, kanskje for å få enda kraftigere tiltak for å forbedre kommisjonen, og for å bli inspirert av langt mer offensive tiltak i våre naboland.

Et annet forslag som har potensiale til å inebære et stort grep om samfunnsutviklingen er "en gjennomgang av hele offentlig sektor for å forenkle administrasjon og redusere kostnader". Gjennomgang er jo et begrep som er veldig elastisk: det kan bety en veldig stor analyse gjort av en eller flere utredningsgrupper, eller det kan bety en setning i tildelingsbrevene om at de statlige virksomhetene skal se på muligheter for å kutte. 

Tre store omstillinger 

Men hvordan dette artbeidet skal foregå er foreløpig veldig vagt. Stortingsrepresentant Anne Kristine Linnestad som er medlem i Kommunal- og forvaltningskomiteen for Høyre, og som har deltatt i utviklingen av planen, sier at de ikke har tatt stilling til hvordan arbeidet skal foregå, gjennom en kommisjon eller mer internt i forvaltningen. 

- Velferdsomstilling er en av tre store omstillinger vi peker på i omstillingsplanen, sier Linnestad. - Bak det ligger det en anerkjennelse av at handlingsrommet blir mindre når vi blir færre i yrkesaktiv alder bak hver pensjonist. Punktet om å gjennomgå offentlig sektor for å forenkle administrasjon og redusere kostnader setter derfor en viktig retning, uten at vi har tatt stilling til om det trengs en kommisjon.

Eget forenklingsorgan

Høyre vil også gjennomføre store forenklinger av offentlige regler for å redusere byrdene for næringsliv og offentlige virksomheter. I den forbindelse vil partiet etablere et "forenklingspanel etter dansk modell". Det danske panelet som Høyre kaller det, er Erhvervslivets EU- og Regelforum som består av 21 medlemmer hovedsaklig fra næringslivet, men også akademikere og representanter for fagbevegelsen. Forumet gjennomgår kontinuerlig danske regler og foreslår forenklinger for regjeringen. 

I Danmark har også den store koalisjonsregjeringen med Sosialdemokratene, Modernatene og Venstre lagt fram en plan kalt Danmark 2030 hvor frisættelse er et sentralt begrep. Det handler både om mer tillit til medarbeidere, men også om forenkling av regler og reguleringer: "Regeringen vil sammen med kommuner og regioner arbejde for at sanere i eksisterende unødig regulering, herunder særligt proces-, aktivitets- og dokumentationskrav, der tager tid fra kerneopgaven."

I Sverige har regjeringen som ligner på den potensielle borgerlige regjeringen vi kan få i Norge etter valget, gått inn for en mellomløsning. Regjeringen har pålagt 11 store statlige virksomheter å forenkle sine regler og forskrifter for å lette de administrative byrdene for privat næringsliv. Den svenske regjeringen har også valgt det mer tradisjonelle grepet å opprette et eget organ for å håndtere forenkling, et Forenklingsråd. Se egen artikkel om de svenske planene.

Områdegjennomganger har overtatt

I Norge var den forrige regjeringsperiodens forvaltningspolitikk preget av en ABM- reform som bakte inn budsjettkutt i alle departementenes budsjetter fordi man gikk ut ifra at en viss produktivitetsvekst betydde at man kunne få mer innsats for mindre budsjetter. Det var altså automatiske budsjettkutt som fungerte på tvers av alle sektorer, det som ofte ble kalt ostehøvelmetoden. 

På spørsmål om den tenkte gjennomgangen av offentlig sektor vil være være et tillegg eller erstatning for en ny versjon av ABE-reformen, svarer Anne Kristine Linnestad:

- Gjennomgangen av offentlig sektor er mye mer omfattende enn ABE-reformen. Dette går både på å gjøre det enklere for innbyggerne å forholde seg til det offentlige og kunne benytte seg av de tjenesten de har behov for, og samtidig å legge til rette for at offentlig sektor skal kunne utnytte ressursene bedre og levere bedre tjenester. Skal offentlig sektor bli bærekraftig i fremtiden er det behov for en gjennomgang.

Et verktøy som kan bli aktuelt er områdegjennomganger, sier Linnestad. Områdegjennomganger er blitt brukt i flere omganger siden 2016 på blant annet samferdselsområdet, på helseforvaltningen, arbeidsmarkedstiltak og flere. Disse gjennomgangene gjøres noen ganger av Direktoratet for forvatlning og økonimstyring, og mange ganger av private konsulentselskaper.

Finansdepartementet har utviklet et eget rammeverk for områdegjennomganger som viser at alle de fire hovedmålsettingene med slike gjennomganger er å kutte kostnader og øke effektiviteten. Et sentralt punkt i rammeverket er at Finansdepartementet skal lede prosjektstyret som styrer arbeidet med gjennomgangen. I 2020 gjorde DFØ en evaluering av områdegjennomganger og den tydeligste konklusjonen var at underliggende virksomheter burde involveres mer.