Hva er det som feiler staten egentlig?
Det er relativt få som arbeider med kommunikasjon i staten, og innkjøp av kommunikasjonsrådgivning er lite sammenlignet med andre konsulenttjenester.
Bør krangling være hovedmålet med offentlige utredninger? I den offisielle veilederen for slike utredninger kan det se ut som om det er det regjeringen vil.
Det er lite å spore av nye styringsformer i moderne digitalisering av offentlig sektor. Tvert imot er det gamle måter å styre på som oftest gjenfinnes i digitaliseringsstrategier.
Venstre vil at regjeringen skal sette konkrete målsettinger for hvor mange statlige arbeidsplasser som skal opprettes i distriktene.
Departementsråden i Finansdepartementet blir omtalt som den mektigste byråkraten i landet. At mannen som nå overtar denne rollen har en doktorgrad i begrepet kollektiv handling, vil sannsynligvis ikke gjøre stillingen mindre mektig.
Justisministeren har nå gitt Stortinget et nytt svar på hvorfor hun feilinformerte om hvordan det går med tillitsreformen. Heller ikke denne gang blir det riktig.
Noen får for mye stat, men for deg som ikke kan få nok; sjekk vårt nyhetsbrev.
Forsvarsministeren og departementsråden i samme departement er frustrert over Forsvarets evne til å bruke ressursene effektivt. Men ligner løsningene de foreslår litt for mye på gamle løsninger som har ført til situasjonen forsvarssektoren nå er i?
Norsk offentlig sektor er på mange vis fremragende, men mye kan også bli bedre. Blant det vi kanskje bør være lite stolte av, er den strenge sektorinndelingen, som bidrar til svakt brukerfokus.
Offentlige utvalg og deres rapporter står helt sentralt i den politiske debatten og i samfunnsutviklingen. Et av de de sentrale utvalgenes rapport er preget av varierende dokumentasjon av påstander, og til dels misvisende gjengivelse av forskning.
Tillitsreformen skulle endre styringssystemet i den norske staten og gi mer tillit til medarbeiderne. Men hvis en justisminister må feilinformere Stortinget for å få det til å se ut som det går bra med reformen, da står det kanskje ikke så bra til?
Hendelser som forsynings- og energikrise, pandemi og krig krever en offentlig sektor som kan omstille seg raskt, og levere reguleringer og tjenester som har en god demokratisk og rettslig forankring
Stadig flere statsetater har ikke lenger en regionbasert organisering, men er organisert rundt funksjonene til de enkelte delene av organisasjonen. Konsekvensene kan blant annet være at det øverste nivået i direktoratene forvitrer.
Altfor mange overspiller sin kritiske sans, sier forsker på samfunnssikkerhet. Bakgrunnen er debatten om en mye omtalt forskningsrapport om hvordan utenlandske aktører kan undergrave det norske demokratiet.
Frikommuneforsøkene som regjeringen har varslet bør også inneholde andre ordninger for klagebehandling. Her må kommunene få større ansvar.
Toppbyråkraters tendens til å bli elitistiske teknokrater temmes i stor grad ved omgang med politikere, viser ny forskning.
Byråkratene som arbeider med havvind i Olje- og energidepartementet arbeider ikke lenger i den minste avdelingen i departementet. Det kan være mer enn et symbolsk skifte.
Den åpne digitale tilgangen til dette tidsskriftet, betyr nye muligheter både for lesere og skribenter. Det blir lettere å lese, dele og skrive.
Den pågående tillitsreformen vil føre til små endringer i måten det offentlige Norge arbeider på. Det er ikke nødvendigvis bra for reformarbeidet.
Henrik Hallgrim Eriksen bruker all arbeidstiden sin på å jobbe mot ett eneste mål, som de færreste eksperter tror er mulig å nå.
Det magiske styrings-konseptet samskaping har tatt Norge med storm, hevder forskere i ny artikkel. Samskapingen har ført til at gamle byråkratiske modeller er blitt utfordret og skjøvet til siden.
