Hvor store er begrensningene ved digitale løsninger?
Europeiske regjeringer svinger også øksen over sine byråkratier. Både den danske og britiske sosialdemokratiske regjeringen planlegger store endringer i offentlig sektor.
De politiske partiene vil ha ulike varianter av utredninger og skippertak for å kutte og effektivisere i offentlig sektor. Men er det ikke bedre å bare ha en langsiktig plan for å effektivisere, siden slike skippertak viser seg å ikke fungere?
Forsvarsanskaffelser er en god kandidat til å toppe den uhellige kåringen av det temaet som er av størst samfunnsmessig viktighet og har den høyeste økonomisk kostnad – men som er gjenstand for minst kvalifisert analyse og debatt.
Reverseringen av reformer som Støre-regjeringen har forsøkt med var ikke vellykket. Det er vanskelig å reversere politiske reformer i Norge, fordi forvaltningsutviklingen er mer preget av kontinuitet enn av svingninger.
Å utvikle retorisk medborgerskap er en av målsettingene med et nytt tilbud i videreutdanning for mellomledere i offentlig sektor. Bedre språk fra slike ledere skal gjøre brukerne av offentlige tjenester bedre i stand til å forstå offentlig kommunikasjon, og å myndiggjøre dem i møtet med det offentlige.
Mange politiske partier vil gjennomgå offentlig sektor for å kutte og forenkle. Siden misnøyen med staten tydeligvis er så stor, er det på sin plass å stille det store spørsmålet om hva som er så galt, og hvorfor?
I den pågående debatten i Norge om effektiviteten i offentlig sektor er det stor enighet om at noe må gjøres. Men trenger vi flere undersøkelser og rapporter, eller er tiden inne for konkret handling? Vår ekspertpanel vurder for og i mot.
Mange tror at utredningsinstruksen er en nesten hellig og fundamental regel for hvordan offentlig forvaltning fungerer. I virkeligheten oppfatter lederne i regjeringsapparatet denne instruksen mer som et forslag enn en instruks.
Regjeringsadvokat Sejersted har rett i at det er blitt mer kontroll med forvaltningen de siste årene. Men hvordan man vurderer utviklingen avhenger veldig av tidsperspektivet.
Reform, løft, veikart og satsing. Dette er velkjente begreper for enhver regjering som vil kommunisere store ambisjoner. Og nå kommer også samfunnsoppdrag som et nytt begrep for å beskrive ambisiøse planer om endring.
Det samlede kontrolltrykket mot forvaltningen går ut over handlekraft og gjennomføringsevne, skriver regjeringsadvokat Fredrik Sejersted. Sammen med sterkere krav til utredning blir systemet som skal sikre fellesskapets interesser dermed tregt og svært ressurskrevende.
Sterk motstand og mange feiltrinn til tross: Trump-administrasjonen fortsetter sine massive angrep på statsadministrasjonen. Smitter det på resten av verden?
Når viktige byråkratstillinger skal besettes, reises av og til spørsmål om hva som er relevant ekspertise og om det er greit med bakgrunn fra politikken. Den kontroversielle utnevnelsen av Frank Bakke Jensen som Fiskeridirektør i 2021 er et eksempel på dette.
Debatten om effektene av tjenestedesign blir skarpere. En av informantene i et forskningsprosjekt om dette temaet, går kraftig ut mot forskeren bak prosjektet.
Professor Kjell Arne Røvik tilbakeviser kritikken mot hans forskningsprosjekt. Han mener at mange av hans kritikere er overbevist om tjenestedesignens fordeler, uten å ha dokumentasjon for det
At domstolskontrollen har blitt skjerpet de siste årene, ser vi – i motsetning til regjeringsadvokaten – på som en absolutt nødvendighet for å senke risikoen for en ny trygdeskandale. Domstolene er tross alt siste skanse for reparasjon av feil forvaltningen gjør.
Som professor Røviks informant har jeg liten tiltro til konklusjonene i “Tilfredshetens gåte”, skriver Trude Senneseth om forskningsprosjektet som fant at nesten ingen tjenestedesign-tiltak som forskningsprosjektet studerte var iverksatt.
I flere land går det en bølge av avregulering og byråkrati-kutt. Dette er mest tydelig i USA, men også i Europa og her hjemme er det stadig sterkere stemning for å gjøre dramatiske endringer i måten det offentlige drives og finansieres.
Det er altfor mye kontroll med forvaltningen, noe som gjør at byråkrater blir for forsiktige. Kontrollen utøves av en mengde instanser, som blir stadig mer aktive.
Regjeringen har i årene siden de overtok opprettet 4 nye nasjonale etater, og de fleste av dem har oppgaver innenfor sikkerhet og forsvar.
De politiske partienes programmer for perioden 2025-2029 tegner et tydelig skille mellom de borgerlige partiene, særlig mellom Fremskrittspartiet og Høyre, når det gjelder både ambisjoner og tempo for endringer.
